Ny rapport: – Lofoten og Vesterålen er et helt unikt havområde

– Havforskningsinstituttet har tidligere frarådet åpning av Lofoten og Vesterålen for oljeleting. Denne rapporten underbygger vårt syn, sier kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft.

70 prosent av all fisk som fanges i Norskehavet og Barentshavet lever i Lofoten og Vesterålen som egg, yngel eller larve. De passerer også gjennom Lofoten, Vesterålen og Troms i de mest kritiske tidlige livsfasene der de er konsentrert i sjøens øvre lag.

Konsentrasjonen av fiskeplankton i Lofoten, Vesterålen og kysten av Sør-Troms er enestående på norsk kontinentalsokkel.

– Det må legges et føre-var-prinsipp til grunn når det skal avgjøres om disse områdene skal åpnes for olje- og gassaktivitet, sier Østervold Toft til NRK.no.

Dominerende rolle

Ingen andre steder har en så fullstendig dominerende rolle for de tidlige stadiene for fiskeriressursene i Barentshavet og Norskehavet. Det skriver Havforskningsinstituttet i en ny rapport som ble lagt fram i dag.

Rapporten samler 35 års forskning på norske fiskeribestander og supplerer den med nye feltstudier. Konklusjonene er at Lofoten-Vesterålen er et av verdens mest produktive, men samtidig et av verdens mest sårbare havområder.

– Det gjør at skadene som kan oppstå ved et oljeutslipp er mye større her enn i sammenlignbare områder andre steder i verden, mener førstekandidat på stortingslista for SV i Nordland, Marius Jøsevold.

Styrker oljemotstanden

Det er fiskeri- og kystdepartementet som har bedt Havforskningsinstituttet om å fremskaffe kunnskap om viktigheten av områdene i og rundt Lofoten–Vesterålen som gyte-, transitt og oppvekstområde for ulike fiskebestander.

– Vi trekker ingen konklusjoner i denne rapproten om oljevirksomhet, men vårt råd er allerede gitt, sier Østervold Toft.

• Les: Direktoratet for naturforvaltning anbefaler ikke oljeutvinning
• Les: – Jeg får lyst til å si «drill, baby, drill»
• Les: Overveldende flertall for konsekvensutredning i Nordland Arbeiderparti

Må forvalte rikdommen

Det gjør at skadene som kan oppstå ved et oljeutslipp er mye større her enn i sammenlignbare områder andre steder i verden.

– Rapporten bare styrker SVs argumenter om at disse områdene er altfor verdifulle til at vi kan gamble med dem. En større oljeulykke kan slå ut flere årsklasser med av viktige fiskebestander og gjøre varig skade på et av verdens rikeste fiskeriområder. Studien viser også at Norge sitter på et av de rikeste fiskeriområdene i verden som vi må forvalte og ta vare på for kommende generasjoner, sier Jøsevold.

– Lett å ta knekken på det som er

Forskningsleder Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet understreker at området rapporten omhandler er det mest produktive området langs norskekysten, kanskje i hele verden.

– Det vil være lettest mulig å ta knekken på det som er om det skulle skje noe. Hvis det er ett område i verden der man skal være forsiktig med noe som helst, så er det her, sier Sundby til NRK.no.

Gyteperiode på to måneder

I rapporten som ble presentert i dag er det lagt vekt på å få frem de store variasjonene som finner sted i tid og rom, samt den betydninga drift av egg, larver og yngel gjennom dette området har for økosystemenes produktivitet.

I global sammenheng skiller de marine økosystemene i de norske havområdene seg ut med en ekstrem våroppblomstringsdynamikk, som blir mer ekstrem jo lenger nord en kommer. Fiskeartene i nord har tilpasset seg dette og gyter i løpet av en periode på ca. 2 måneder om våren.

For torsk tar det ca. 5 måneder fra eggene blir gytt til yngelen er blitt stor nok til å forlate det øvre laget i sjøen og kan søke mot bunnen i Barentshavet.

• Les: Barentshavet blir kaldere

Variert biotop

Det er bankene mellom Lofotodden og Andenes som har de aller største konsentrasjonene av fiskeplankton. Området kan sies å være viktigst i fiskerisammenheng for nordøstarktisk torsk (skrei) og norsk vårgytende sild, fordi dette utgjør de to største bestandene. Men området er like viktig for en rekke andre arter selv om disse ikke utgjør fiskerimessig like stor økonomisk betydning, heter det i rapporten.

Samlet sett utgjør området Lofoten-Vesterålen–kysten av Sør-Troms norske havområders mest konsentrerte og varierte biotop for marine levende ressurser.

Og våroppblomstrings-dynamikken gjør at fiskeegg, larver og pelagisk yngel er konsentrert i tid i en grad som ikke finnes for øvrig i verdenshavene.

Tre millioner tonn

De årlige fiskekvotene i Norskehavet og Barentshavet er på rundt tre millioner tonn. 70 prosent av disse fiskeressursene passerer Lofoten, Vesterålen og kysten av Troms i de mest kritiske, tidlige livsfasene når fiskeegg-, -larve og yngel, er konsentrert i de øvre lag av sjøen.

Denne sårbare pelagiske fasen, når fiskens avkom flyter fritt i vannmassene, forplanter seg som en bølge fra gyteperioden om våren, med egg i sjøen til tidlig på våren, til sensommeren når avkommet er blitt til robust og mobil årsyngel.

Generelt er pelagiske egg mest utsatt for eventuell oljeforurensning fra overflaten, men også bunnegg kan bli utsatt for påvirkning fra kontinuerlige lekkasjer, selv om de er bedre beskyttet mot overflateuhell, skriver Havforskningsinstituttet i rapporten.

Både pelagiske egg og larver er imidlertid utsatt for vertikal blanding som gjør at selv om mesteparten av gyteproduktene i snitt oppholder seg mellom 10–20 meters dyp vil alle i løpet av en døgnperiode få seg en tur opp til overflaten ved hjelp av den turbulente blandinga.