Bloggeren Eivind Berge er
for ytringer som er så ekstreme at politiet frykter at han kan være farlig. Vanlige folk har flere ganger tipset politiets sikkerhetstjeneste (PST) om at han kan være farlig.Dagens kvinner og det han kaller en feministisk politikk, er det som provoserer ham.
– Feminismen har gått så mye inn på meg gjennom disse årene. Du kan ikke åpne en avis uten å lese om at det pønskes ut nye måter å få satt flere menn i fengsel på, sier Berge til NRK.
Han mener at det spres hatpropaganda for å få dømt flere menn.
– De vil få dømt flere og få senket beviskravene, skyldkravene og fjerne juryen i voldtektssaker og slikt, sier han når NRK møter han i fengselet i Ålesund.
LES:
.
Oppfordret til politidrap
Natt til onsdag ble Berge arrestert for å ha oppfordret til drap på polititjenestemenn. Senere ble det funnet ammunisjon og lærebøker om sprengstoff hjemme hos bloggeren.
– Han har vært veldig konkret når det gjelder hva han oppfordrer folk til å gjøre. Oppfordringer om drap på polititjenestemenn er noe vi er nødt til å ta på alvor, sier Rudolf Christoffersen som er politiadvokat i Hordaland politidistrikt.
Økning i ekstreme ytringer
Jørn Presterudstuen.
Foto: NRK– Det har vært en økning i ekstreme ytringer med ekstremistiske meninger på nettet, spesielt etter terrorangrepene 22. juli, sier Jørn Presterudstuen som er seksjonsleder i PST.
Det har kommet inn 1400 tips, noe PST er avhengige av for å finne ut hvilke personer som kan være farlige.
– Vi prioriterer selvsagt dette arbeidet veldig høyt, sier han til NRK.no.
– Det er enkelte som har fremsatt ytringer på internett som har fått besøk av PST. Blant annet for en forebyggende samtale.
Mener politiet overreagerer
– Det er en overreaksjon å fengsle en blogger for å ytre meningene sine. Dette bør gå under ytringsfriheten, for jeg har ikke truet direkte med voldshandlinger, sier Eivind Berge.
– Men er du farlig?
– Jeg er ikke farlig, men jeg håper jo å få inspirert en mannsbevegelse og den kan bli farlig. Den kan bli farlig for feministene, sier bloggeren som selv kaller seg en antifeminist.
Saken fortsetter under bildet.
Her i Ålesund fengsel sitter Eivind Berge mens politiet etterforsker ham.
Foto: Bernt Baltzersen / NRK– Han går over grensen
Øyvind Strømmen.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix– Dette er problematiske ytringer som bør ses på som farlige. Ytringsfriheten skal være vid, men konkrete oppfordringer om å drepe er over grensen, sier Øyvind Strømmen som er forfatter og journalist.
Han har kartlagt høyreekstreme og kontrajihadistiske miljøer på internett, både i Norge og andre steder i Europa. Strømmen har også fulgt med på bloggen til Berge.
– Han ønsker publisitet rundt budskapet sitt og bloggen sin. Det farlige med Berge er at han kan påvirke folk som er i stand til å gjøre det som han oppfordrer til, sier Strømmen til NRK.
LES MER:
.– Ikke mange som deler holdningene
Anders Ravik Jupskås er stipendiat ved institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker på nye høyrepopulistiske partier.
Han mener at det ikke er mange som deler holdningene til bergensbloggeren.
– Det finnes nok personer som deler disse holdningene, men det er ikke mange i Norge, Sverige og de nordlige landene i Europa.
Men han forteller at det i spesielt i land i Øst-Europa kan være en større gruppe som man kan kalle for kvinnehatere.
– De misliker at kvinner får mer og mer innflytelse. De ønsker ikke at de skal komme inn på arbeidsmarkedet og universitetene i deres land, sier han til NRK.
Drepte kvinner på universitet
Anders Ravik Jupskås.
Foto: Espen Øyen/NRKJupskås forteller at det er sjelden at vi ser voldshandlinger fra personer med slike motiver, spesielt fordi at det ikke er særlig organiserte grupperinger.
– Men vi skal huske på en av de mest kjente hendelsene som fant sted i Canada i 1989, der en 25 år gammel student drepte 14 kvinner på et universitet. Det gjorde han fordi han mente at feministene hadde ødelagt for hans muligheter i samfunnet.
Han ber oss også huske på at det ikke skal mer enn en person til for å gjennomføre grusomme handlinger.
– Det vet vi spesielt godt etter terroraksjonene 22. juli.
Internett og mulighetene der gjør det ikke bare enkelt for for politiet å kartlegge de ekstreme holdningene.
– Internett har vokst frem som en av de viktigste rekrutterings- og mobiliseringskanalene for disse gruppene. Der skifter sidene daglig, og det er enorme mengder med å holde øye med. Folk kan også kommunisere ganske skjult og med anonyme kallenavn og lignende, sier Jupskås.