Fra 2004 til 2009 har myndighetene registrert 66 saker der barn er blitt bortført fra utlandet til Norge.
I minst 17 av sakene er barna ikke returnert til sitt opprinnelige bostedsland. Kun en av sakene har endt med tiltale og straffesak, men kvinnen ble frikjent, skriver Bergens Tidende
Les også:
Les også:
Ulovlig, men ikke straffbart
Tidligere var det flere samværsforeldre som bortførte barna. Nå er det en tendens til at det er den barna bor hos fast som bortfører.
- I slike tilfeller er bortføringen ulovlig, men ikke straffbar, sier advokat Torunn Kvisberg, som har tatt doktorgrad på bortføringssaker.
Kjersti Berg Sand har i en masteroppgave ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, gått gjennom bortføringssaker fra 2004 til 2009. Hun fant at aller fleste blir henlagt av politiet.
Av 611 anmeldelser for alle typer barnebortføring, ble 82 prosent henlagt. 24 saker førte til tiltale og straffesak. De fleste gjaldt bortføring fra Norge til utlandet. I seks av sakene ble de tiltalte frikjent.
Far dømmes oftere
Mor står for de fleste bortføringene, men blir sjelden tiltalt og dømt. Far står for langt færre bortføringer, men blir oftere dømt.
- Årsaken er at de fleste barn bor fast hos mor, som derfor ikke kan straffes for omsorgsunndragelse, sier Sand, som er førstekonsulent i Justisdepartementet.
Kvisberg tror mange ikke tenker over at det kan være ulovlig å ta med seg barna ut av landet.
- En typisk situasjon er at kvinner som er gift og har fått barn i et annet land, opplever samlivsbrudd. De blir gjerne stående igjen uten noe eget nettverk, og har problemer med å skaffe seg jobb og forsørge seg selv. Da er det naturlig å ville reise hjem. Men de tenker ikke over at for barnet blir det å flytte
til et fremmed land. Og juridisk er det en ulovlig bortføring, dersom ikke foreldrene er enige, sier hun.