Nå krever den amerikanske nettverksorganisasjonen Texas Moratorium Network at legemiddelselskapene og distributørene tar ansvar, samt deres eiere.
Preparatene brukes i hovedsak til pasientbehandling verden over, og er laget for å hjelpe mennesker, ikke å ta livet av dem.
- Legemiddelpreperatene har en rekke legitime bruksområder, så det er ikke mulig å be selskapene om å stoppe produksjonen.
- Men aksjeeiere må kreve at selskapene tar seriøse skritt for å forhindre at legemiddelstoffene anvendes i dødssprøytene. Dersom selskapene forholder seg passivt og ikke gjør noe, bør investorene trekke ut, sier Scott Cobb, lederen for Texas Moratorium Network (TMC) til Norwatch.
Organisasjonen mener at aksjeeierene, deriblant Statens Pensjonsfond - Utland, populært kalt Oljefondet, må legge press på selskapene og kreve en form for sluttbrukererklæring.
- Oljefondet subsidierer
Politisk rådgiver i Amnesty, Beate Slydal, liker ikke tanken på at Oljefondet er inne med midler i en bedrift som leverer produkter som brukes til å bryte de internasjonale menneskerettighetene.
- På en måte subsidierer norske myndigheter disse bruddene. Men det skal jo nevnes at produktene ikke er primært laget for å ta livet av folk, men til helseforebyggende foretak, sier Slydal.
- Vi synes det er meget betenkelig og beklagelig at det norske oljefondet invisterer i noe slikt. Norske myndigheter bør stille krav til disse firmaene at produktet ikke blir brukt til å bryte menneskerettighetene sier rådgiveren.
Minst fire selskaper
Norwatch har tatt utgangspunkt i en undersøkelse fra den amerikanske organisasjonen "Nasjonalkoalisjonen for å avvikle dødsstraff" (NCADP).
Undersøkelsen fra 2002 viser at det er åtte firmaer som produserer, eller har eksklusive distribusjonsrettigheter, til legemiddelstoffene som brukes i giftsprøytene.
Oljefondet har, ifølge Norwatch, investeringer i fire selskaper som produserer og distribuerer preperater med sikkerhet blir brukt i amerikanske fengsler. I tillegg er det usikkerhet om ytterligere to; en distributør og en produsent.
Ett av firmaene, Baxter International, tar på sin nettside avstand fra at deres legemidler blir brukt for å fullføre dødsstraffer.
- Dette er en bruk av produktet som strider mot vår forretningsvirksomhet, heter det.
Heller ikke Hospira Inc, som er ett av de andre selskapene, støtter at deres produkter brukes til å ta livet av fanger, heter det i en e-post fra selskapet til Norwatch.
Foruten Baxter og Hospira, brukes produkter fra Teva Pharmaceutical Industries Ltd og Cardinal Health.
Alle selskapene hører til i USA, med unntak av Teva som er hjemmehørende i Israel.
I tillegg kommer Cardinal Health som er distributør av to av legemidlene som brukes i amerikanske fengsler.
Oljefondet har investert totalt 1,6 milliard i de fire selskapene. 1,3 milliard i aksjer, og 271 millioner i obligasjoner
14 av 21 henrettelser i Texas
Per 1. januar 2007 satt det 3 350 fanger i dødscelle i amerikanske fengsler.
Staten Texas er blant de som iverksetter flest dødstraffer i USA. Hittil i år er 14 av 21 henrettelser i blitt utført nettopp her.
- Det er et stort problem for hele legestanden at legemiddelproduktene som er utviklet for å hjelpe mennesker, blir brukt til å ta livet av de samme menneskene, sier Scott Cobb i Texas Moratorium Network til Norwatch.
- Stoffene er reseptbelagte, og må derfor utskrives av leger. Ettersom få leger vil være med under henrettelsene har staten Texas, ifølge NCADP-rapporten, gått omveier for å få tak i stoffene, sier Cobb.
- Ingen kommentar
Det er Norges Bank som forvalter Oljefondet.
I et e-post-svar til NRK, vil ikke informasjonssjef Siv Meisingseth kommentere denne spesielle saken, og henviser til deres oppsatte retningslinjer.
- Vi investerer i henhold til våre oppsatte retningslinjer fra Finansdepartementet. Dersom vi skal trekke oss ut av et selskap, så må dette komme fra departementet, etter råd fra Etikkrådet, skriver hun.
Gro Nystuen som er leder av Oljefondets etikkråd vil heller ikke si stort om akkurat disse investeringene.
- Vi har som policy å ikke kommentere enkeltsaker, sier hun til NRK.
- Vi har et system som baseres på etterkontroll. Det er veldig vanskelig å tenke seg en annen modell, fortsetter hun.
Finansdepartementet, ved informasjonsrådgiver Frank Vatne, har heller ingen mening. Også han henviser igjen til Etikkrådet.
- Bør rydde opp
Amnesty mener Oljefondet bør rydde opp i sakene.
- Oljefondet bør be om et møte med de aktuelle selskapene. Produsentene bør få i gang en form for sluttbrukererklæring, eller på en annen måte få stoppet salg av legemidlene, i det hensyn at det blir brukt til å ta livet av mennesker, sier Beate Slydal.
Texas Moratorium Network vil nå be Norges Bank å bruke aktivt eierskapsmakt ovenfor de aktuelle selskapene.
I 2003 ble det gitt dødsstraff i 46 forskjellige land, ifølge Amnesty. Blant disse er det kun Kina og USA som benytter giftsprøyter.
