Undersøkelsen er laget av Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
219 barn fra barnehagealder til skolealder har deltatt i undersøkelsen. Alle barna er enspråklige og har norsk som morsmål.
– Vil ikke ta igjen kunnskap
– Resultatet viser at det ikke er grunn til å tro at barn med svake språkferdigheter vil ta igjen manglende kunnskap på egen hånd. Forskjellene i barns ordforråd i førskolealder endres ikke når barna blir større, sier Melby-Lervåg til Aftenposten.
Ifølge undersøkelsen forstår de flinkeste fireåringene tre ganger så mange ord som de svakeste.
– Det mest slående er imidlertid at når de samme barna undersøkes på nytt tre år senere, har det ikke skjedd noen endring mellom de barna som har det største eller laveste ordforrådet. Forskjellene som etableres i førskolealder, viser en sterk tendens til å vedvare utover i skolealder, sier hun.
Viktig med godt ordforråd
Forskerne mener det er viktig at barn har godt ordforråd, ikke bare i norsk som språkfag, men også i fag som matematikk og naturfag.
– Derfor kan forskjellene som etableres, få stor betydning for hvilket læringsutbytte barnet får fra fremtidig skolegang, sier Melby-Lervåg.
Barn med svakt språk har behov for aktiv språkstimulering for å unngå å gjøre det dårlig i skolen, konkluderer forskerne.
De legger til at det ikke nødvendigvis er dårlig stimulering fra foreldrene som gjør at enkelte barn blir hengende etter. Sammensatte forhold som miljø og arv kan være avgjørende, mener de.