Lærere angriper Høyre – skuffet over brutte skoleløfter

Mange lærere føler seg sviktet av Høyre, som de mener lovet fleksible arbeidstidsordninger i valgkampen.

I Høyres stortingsvalgprogram 2013–2017 står det nemlig følgende om hvordan partiet skal sikre en god skole:

• «beholde og rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av økt lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefunksjoner»
• «medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid for lærere og skoleledelse til konsentrasjon om elevenes læringsutbytte»

Vurderer å slutte

Med en storstreik på trappene, der arbeidstidsbestemmelsene er stridens kjerne, er det mange som lar seg provosere av disse formuleringene.

Blant dem er lektor Martin Haug ved St. Hallvard videregående skole i Lier.

Ved stortingsvalget i fjor stemte han på Høyre, nettopp på grunn av løftene i skolepolitikken.

– Jeg er ikke aktiv i noe politisk parti, og ikke spesielt politisk aktiv. Men nå trodde jeg på at vi kunne få en ny skolepolitikk. Med en sånn ansvarsfraskrivelse og selvpåført handlingslammelse som vi nå ser, så trenger de ikke ha noen skolepolitikk ved fremtidige valg. Ingen kommer til å tro på dem, sier Haug til NRK.

• Kronikk: Derfor forlot jeg lærerværelset

Han mener dagens situasjon er så dårlig for lærerne at han vurderer å slutte etter over 30 år i norsk skole.

– Hadde jeg hatt råd til å slutte til høsten, ville jeg gjort det. Da hadde jeg skrevet min oppsigelse. Jeg synes det bare blir verre og verre, sier han.

Sinne på Facebook

Haug er langt fra den eneste som uttrykker sin skuffelse over Høyre midt i lærerstreiken.

På en gruppe på Facebook er det flere som deler sin misnøye. Gruppen har over 30.000 medlemmer og er ifølge beskrivelsen en gruppe for dem som støtter Utdanningsforbundets krav i streiken. Der er det lagt ut link til Høyres stortingsprogram.

«Ansvarsfraskrivelse, heter det,» skriver én om det som står der.

«Hvis Høyre ikke vil miste en stor andel av reflekterte velgere, må de holde det de helt klart og tydelig lovet! Vår arbeidstid er allerede nå svært lite fleksibel, og vi kan og vil ikke finne oss i å miste den siste lille resten av fleksibiliteten,» mener en annen.

«Høyre svikter lærerne. I opposisjon var det ikke måte på hvilke flotte planer de hadde for lærerne,» skriver en tredje.

Lektoren fra St. Hallvard videregående skole vet hva som provoserer ham mest.

– Det at de sier én ting, og så gjør de ingenting. De gjør ikke noe annet en gang, de bare fraskriver seg ansvaret for situasjonen, sier Haug.

– KS som forhandler

Utdanningspolitisk talsmann i Høyre Henrik Asheim, sier partiet ikke kan gjøre noe med arbeidstidsbestemmelsene fra Stortinget, og tar selvkritikk på formuleringene.

– Det som det er verdt å ta selvkritikk på, er at man i stortingsprogrammet sier man ønsker økt lønn og fleksibel arbeidstid, simpelthen fordi det er de to tingene kommunen forhandler med lærerne. Så hvis inntrykket har vært at det er noe Stortinget kan gjøre noe med, så er det dessverre feil, sier Asheim til NRK.

– Men hvordan kan dere da love det, om dere vet at dere ikke har noen makt til å gjøre noe med det?

– Vi har sagt at vi ønsker økt lønn og fleksibel arbeidstid, og derfor har jeg og kunnskapsministeren vært ute i den konflikten som pågår og sagt at KS må jenke seg i denne saken, sier Asheim.

– Det kan ikke være slik at man har en tillitskrise mellom lærerne og KS. Men jeg står veldig rakrygget på den satsingen vi har gjort for lærerne så langt når det gjelder karriereveier, bedre utdanning og videreutdanning for lærerne, sier han.

• Les også:– Forventer at partene snakker sammen
• Les også: LO: – Trenger en løsning i lærerkonflikten denne uken

Kan trappes opp neste uke

Allerede i neste uke kan storstreiken blant lærerne være i gang. Da har lærere mange steder i landet sine planleggingsdager før elevene etter planen skal tilbake på skolebenken etter sommerferien.

Det er særlig innholdet i den foreslåtte arbeidstidsavtalen som mange lærere har reagert på. Den innebærer at lærerne blir pålagt å være på skolen 7,5 timer hver dag i løpet av arbeidsuka, og at rektorene får større styring med lærernes arbeidstid.

– Man kjører en dampveivals over et blomsterbed og tror det skal gro noe der etterpå, sier Haug om de nye bestemmelsene.

Streiken var et faktum etter at 73 prosent av lærerne som stemte ved uravstemningen, sa nei til avtalen som før sommeren var blitt meklet frem mellom Utdanningsforbundet og KS.