Dette sa de om Dalai Lama - før og nå

Tibets øverste åndelige leder, den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso, kommer til Oslo 7.–10. mai, for å markere at det i år er 25 år siden han fikk Nobels fredspris. Flere gamle støttespillere som før lot seg avfotografere smilende og med varme håndtrykk, har trukket seg unna. Noen sier rett ut at de ikke vil provosere Kina som er sterkt negative til at fredsprisvinneren mottas i utlandet.

Aftenposten-kommentator Harald Stanghelle sier at dette viser at idealer om menneskerettigheter og solidaritet med undertrykte folk blir "omformet til tomme ord når det koster noe".

– Solberg, Brende og Thommesen møter seg selv i døra, men det virker som de ikke kjenner seg selv igjen. Det hadde vært redeligere om de hadde erkjent at de ikke lenger kan stå for det da sa som opposisjonspolitikere, sier Stanghelle til NRK.

Markante forskjeller

Stanghelle sier at han har forståelse for at Solberg, Brende og Thommesen har andre roller og fører norsk utenrikspolitikk nå. Han mener likevel at det er trist å se at prinsipper og krav om å stå opp for de forfulgte forsvinner med realpolitiske hensyn.

NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand sier at det er markante forskjeller mellom hva norske politikere har sagt tidligere og hvor de står nå.

– Det ser ikke pent ut og det er absolutt rom for å kritisere disse forskjellene. Men Solberg, Brende og Thommesen er ikke lenger i opposisjon. Nå må de veie ulike hensyn annerledes og tenke på hva som blir konsekvensene av det. Derfor er det også rom for å forstå disse avveiningene, sier Sand.

NRK har gått gjennom arkivene og foretatt en gjennomgang av hva utenriksminister Børge Brende, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Olemic Thommesen har uttalt om Dalai Lama tidligere og hva de mener om å møte fredsprisvinneren under sitt Norgesbesøk i mai.

Børge Brende

Utenriksminister (H) fra 2013, tidligere leder i Stortingets uformelle Tibet-komite.

1997:

• Tok imot delegasjon fra Tibets eksilregjering på Stortinget som leder i Tibetkomiteen.

1998:

• Talte Tibets sak med ropert på Løvebakken: «Vi krever at den norske utenriksministeren og den norske regjering skal ta opp Tibet-spørsmålet i FN». (Utenfor Stortinget 19. mai 1998 – se video)
  

2000:

• Tok imot Dalai Lama på Stortinget sammen med stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl (Ap), og fikk det hvite silkeskjerfet som tegn på fred og framgang.

2013:

• «Å bedre forholdet til Kina er min prioritet nr. 1» (etter at han tiltrådte som utenriksminister okt. 2013)

2014:

• «Et møte med Dalai Lama vil utsette normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina». Børge Brende i Stortingets spørretime 23. april. Han sa han ville svare på invitasjonen han fikk i mars om å møte Dalai Lama «på et egnet tidspunkt».

Erna Solberg

Statsminister (H) fra 2013

2008: nbsp;

• Tok opp brudd på menneskerettighetene i Kina og Tibet i Stortinget, og etterspurte et sterkere internasjonalt engasjement fra regjeringens side.
• Ba Kina bedre sin politikk når det gjelder menneskerettigheter i Tibet. (NTB 4. april 2008).

2014:

• Har ikke svart på invitasjon om å møte Dalai Lama.

Olemic Thommessen

Stortingspresident (H) fra 2013, ledet Stortingets uformelle Tibet-komite 2008–2013.

2008:

• Tok opp brudd på menneskerettighetene i Kina og Tibet i Stortinget, sammen med Erna Solberg.
• Tok imot utenriksministeren i Tibets eksilregjering i Stortinget, og forsikret henne om at et samlet storting sto bak invitasjonen.

2009:

• Tok opp Tibet-saken på internasjonal parlamentarikerkongress i Roma, hvor han møtte Dalai Lama.
• Tok opp Tibet-saken i Stortingets spørretime.

2010:

• Tok opp situasjonen for eksiltibetanere i Stortinget.

2011:

• Tok imot Tibets nye statsminister, dr. Lobsang Sangay, i Stortinget og forsikret ham om norsk støtte.

2012:

• Som leder i Stortingets Tibet-komite tok han imot «Sannhetens flamme» på Eidsvolls plass foran Stortinget. Arrangementet inkluderte en flammestafett gjennom flere land til støtte for Tibets krav om selvstyre.
• Kritiserte Norges unnfallenhet overfor Tibet: «Tibetsaken er altså ikke bare et spørsmål om det kulturelle mordet på en internasjonalt ubetydelig fjellbefolkning. Tibetsaken er også en prøve på det internasjonale samfunnets evne til å stå oppreist for grunnleggende verdier som demokrati og menneskerettigheter, også når en økonomisk ekspansiv stormakt er objektet». (Innlegg i Vårt Land, 5. oktober 2012)

2014:

• «Det er ikke i Norges interesse at stortingspresidenten møter Dalai Lama nå.» (Til NRK 9. april)
• «Det vil virke unødvendig provoserende på Kina om jeg møtte Dalai Lama nå.» (NTB 22. april)

– Gjenspeiler ikke tidligere idealer

Harald Stanghelle uttrykte i en kommentar i Aftenposten tirsdag at det er feigt og ynkelig at fredsprisvinner Dalai Lama tvinges til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget.

Stanghelle mener at Stortingets presidentskap viser både Kina og andre stormakter at press mot Norge er effektivt, og at det kan bli et farlig signal å sende resten av verden. Selv om han har forståelse for hvorfor Solberg, Brende og Thommesen har en annen tilnærming til Dalai Lama nå, mener han likevel at det er trist og feil.

– Solberg, Brende og Thommesen har skiftet ham. Nå er de i maktposisjon og snakker på vegne av det offisielle Norge. Derfor tør de ikke å føre en politikk som gjenspeiler idealer som de forfektet som opposisjonspolitikere. Det viser at de har gått fra å være idealister til å forholde seg til realpolitiske hensyn, sier Stanghelle.

– Tenker mye mer realistisk og langsiktig nå

Både Stanghelle og Sand sier at forskjellene mellom Dalai Lama-uttalelsene tidligere og nå viser at Norge vil normalisere forholdet til Kina og at det kan være logisk og forståelig.

NRKs politiske kommentator sier at disse uttalelsene er et klassisk eksempel som viser hvordan det er å forvalte makt og være pragmatisk versus det å ha en frihet til å tenke prinsipielt.

– Regjeringen setter tydeligvis det storpolitiske handlingsrommet veldig høyt. Nå må de tenke mye mer realistisk og langsiktig i en faktisk situasjon, sier Sand.

– Idealer blir tomme ord der det koster noe

Stanghelle sier at norske politikere er eventyrlig privilegerte og at de har en gyllen mulighet til å forsvare prinsipper og krav om å stå opp for de forfulgte

– Norge har en eventyrlig økonomi. Våre interne motsetninger er håndterbare og vi har ingen ytre fiender som presser oss til noe som helst. Norske politikere har en stor handlefrihet, men likevel blir idealene omformet til tomme ord der det koster politisk og økonomisk, sier Stanghelle.

Han sier at Dalai Lama-besøket setter noen prinsipper på prøve i Norge og at det gir god grunn til å diskutere hvorvidt eksterne krefter skal påvirke slike idealer.

– Hvor unnvikende skal Norge være for å blidgjøre Kina? Skal vi la en stormakt diktere hvordan Norge forholder seg når vi ser urett rundt oss? spør Stanghelle.