Einar Gerhardsen troner suverent på toppen, mens Jagland vurderes som "svak". Olav Njølstad er faghistoriker og har skrevet innledning og etterord til boken om norske statsministre, "Mellom plikt og lyst".
"Om hundre år er allting glemt, bare man ikke er statsminister", heter kapittelet der 40 historikere har rangert alle statsministere siden 1873.
Se listen nederst i artikkelen
Forklaringen på at Einar Gerhardsen troner suverent øverst, er at han satt ved roret i en viktig tid for landet og forsto sin tid.
– Historikerne trekker fram karakteristikker som "landsfader" og "velferdsstatens fremste bygger", forteller Njølstad.
Stortingsvalget 1957, Einar Gerhardsen.
Foto: SCANPIXTil bunnen av listen
– Hvis vi går til bunnen av listen, hvorfor gjør Thorbjørn Jagland det så dårlig? Han er rangert lavere enn alle andre statsministre i etterkrigstiden.
– Det de fleste historikerne trekker frem, er at han ikke lyktes med de sakene han flagget i sin samtid, sier Njølstad. Han trekker fram lanseringen av "Det norske hus".
Her gjør Thorbjørn Jagland en annen av sine tabber. Han setter et "tak" på hvor stor oppslutning Arbeiderpartiet kan akseptere, 36,9 prosent.
– Det ble sett på som et taktisk feilgrep, sier Njølstad.
Trivdes ikke
– Mange trekker også fram at det virket som om han ikke trivdes i rollen og virket ubekvem. Han hadde heller ingen heldig hånd med valg av medarbeidere. Lederstilen var ikke den beste og retorikken var uvant i norsk politisk sammenheng, sier Njølstad.
Thorbjørn Jagland selv vil ikke kommentere rangeringen eller påstandene som kommer frem i boken.
Karakter "Mislykket"
Et godt stykke under Jagland, med karakteren "1, mislykket" finner vi Bondeparti-statsministeren Jens Hundseid. Han var statsminister i ett år, etter at partikollega Peder Kolstad døde i 1932. Hundseid ble medlem av Nasjonal Samling i 1940, og dømt til 10 års fengsel etter krigen.
To faktorer er viktige for hvordan ettertiden vurderer statsministeren.
– Det ene er hvor lenge du har sittet i statsministerstolen. Det andre er velstandsutviklingen i den perioden statsministeren satt. Men det er også viktig at du forstår din samtid og slåss for saker som folk oppfatter som viktige.
De seks store
Men går det an å sammenlige en statsminister i 1910 og 2010?
– Historen vil kanskje dømme litt annerledes om statsministrene i moderne tid. Men samtidig viser disse undersøkelsene stor stabilitet. Det er de samme som havner på topp og bunn i undersøkelser gjort med mange års mellomrom.
Sittende statsminister Jens Stoltenberg får karakteren 4.
Foto: Holm, Morten / ScanpixSittende statsminister, Jens Stoltenberg, er også vurdert. Han har fått karakteren "4, over middels", og har et langt stykke opp til de "seks store".
– Ja, men vurderingen er litt usikker siden vi fortsatt ikke vet hvor lenge han vil bli sittende. Men hvis han sitter perioden ut, er det bare noen få statsministre som har sittet lengre enn ham.
– Jeg tror ettertiden kommer til å huske ham for selve det rødgrønne regjeringsprosjektet. Han har skapt historie. Men det er ennå usikkert hvordan flaggsakene blir bedømt, sier faghistorikeren.
Han trekker fram "månelandingen Mongstad", delelinjen i Barentshavet, handlingsregelen og barnehagedekningen som eksempler.
Er stolt
– Politikk handler om usammenlignbare arbeidsoppgaver, men jeg synes jeg har vært med på viktige ting, sier vår nåværende statssjef.
Tenker du på ditt ettermæle?
– Nei, jeg tenker på at jeg står midt i viktige, meningsfylte og spennende oppgaver. Hadde jeg tenkt på ettermælet nå, burde jeg ha sluttet, sier Jens Stoltenberg.
