– Uverdig finansiering av Klara Klok

– Det er ikke verdig for en så viktig og god tjeneste å skulle måtte drive som et prosjekt med midler fra år til år, sier fylkesråd for kultur og miljø i Nordland fylkeskommune, Hild Marit Olsen, til NRK, og legger til:

– Klara Klok må inn på statsbudsjettet for å sikre en langsiktig, fast og forutsigbar finansiering.

Hun er politisk ansvarlig for den populære, nasjonale helsespørretjenesten, som nå står i fare for å måtte stenge fra august etter 14 års drift, som følge av store budsjettkutt fra Helsedirektoratet.

• Bakgrunn: Fortviler over Klara Klok-kutt

Hensikten med lavterskeltilbudet er å gi god informasjon og veiledning blant annet om temaene psykisk helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet.

Tjenesten har stor tillit blant barn og unge, noe over 5,6 millioner besøk i 2013 dokumenterer. Databasen inneholder i dag om lag 500 000 spørsmål og svar.

Torsdag fortalte NRK at det er bred politisk enighet om å redde tjenesten, noe Olsen gleder seg over.

– Akkurat nå er jeg mer forhåpningsfull enn jeg har vært i det siste. Jeg er veldig glad for den store støtten til Klara Klok de siste dagene. Nå håper jeg vi får pengene som skal til for å drive ut 2014, forteller fylkesråden, som har klaget inn tilsagnet fra direktoratet.

– Et spørsmål om liv og død

Men til tross for mobiliseringa som har vært de siste dagene - Hild Marit Olsen vil på ingen måte slå seg til ro med en kortsiktig løsning ut året.

Nå krever hun mer forutsigbarhet for tjenesten som har vært prosjektfinansiert siden år 2000.

– Det aller viktigste er å sørge sikre en langsiktig finansiering. Det haster for oss med å være tydelig nok på at Klara Klok må inn i statsbudsjettet. Budsjettprosessen er allerede i gang, understreker hun.

– Hvem er det sitt ansvar?

– Det er politisk ledelse som må sørge for det. Dette er et spørsmål om å prioritere. Dersom man mener at ungdom og psykisk helse er viktig, så finner man disse pengene på statsbudsjettet.

• Les også: – Flere liv kan gå tapt uten Klara Klok
• Les også: – En nedleggelse rammer alle barn og unge i hele Norge

Fylkeskommunen søkte om 10.223.708 kroner i tilskudd for driftsåret 2014, men ble tildelt 6.674.000 kroner. I 2013 fikk Klara Klok et tilskudd på 9.400.000 kroner. Årets bevilgning er med andre over 2,7 millioner kroner lavere enn fjorårets tilskudd.

Hild Marit Olsen oppfatter at det er politisk vilje til å sikre tjenesten, og ber regjeringa om å vise handlekraft.

– Dette er en veldig viktig tjeneste. Det viser engasjementet vi har sett de siste dagene. For mange, som kanskje sitter og kjenner på sine problemer uten at de har noen å spørre, er dette et spørsmål om liv og død.

Krever at regjeringa tar ansvar

Helsedirektoratet, som finansierer tilbudet årlig, sier i en uttalelse til NRK at de ser på tjenesten som viktig, og at de jobber med en løsning.

Gruppeleder i Kristelig Folkeparti Nordland, Petter Eide Walseth, er ikke i tvil om hva som bør gjøres.

– Klara Klok bør være en fast post i statsbusjettet som bevilges hvert eneste år, slik at man sikrer at denne situasjonen ikke gjentar seg. Ungdom og helse er altfor viktig til å være gjenstand for tilfeldige, årlige søknader, slår han fast.

– Hvem bør sørge for det?

– Det er regjeringas ansvar å sørge for at dette tilbudet blir ivaretatt. Å sørge for barn og unges helse er et politisk ansvar, det kan man ikke delegere bort til byråkrater. Hvis ingenting skjer, må helseministeren på banen, understreker Walseth.

Gruppelederen har klare forventinger til at hans eget parti, som er en del av regjeringssamarbeidet, sørger for at tjenesten blir en del av statsbudsjettet.

– Det er ett av få nasjonale lavterskeltilbud vi har for ungdom, og det må vi verne om. Spesielt når det er snakk om såpass lite penger.

– Ikke like tøft å snakke med mamma

Både psykologer og helsepersonell har overfor NRK påpekt viktigheten av å ha et slikt tilbud.

Psykolog Lars Øystein Fodstad er en av 40 fagkyndige som flere ganger i uken besvarer vanskelige spørsmål fra hjelpetrengende barn og ungdom. Fodstad er svært bekymret for utviklingen og frykter at flere liv kan gå tapt dersom spørretjenesten blir lagt ned.

– Denne bekymringen er bred i fagpanelet. Mange barn og ungdom vet ikke at det finnes behandlingsmuligheter for dem. Forsvinner Klara Klok, så mister også mange av disse brukerne tilgangen til en tjeneste som senker terskelen for hjelpsøking. De kan i verste fall isolere seg og gå inn i et kronisk livsløp som leder til selvmord eller andre tragedier, sa Fodstad til NRK tidligere denne uka.

Ungdommer i Bodø synes det er trist dersom tilbudet legges ned på grunn av for lite midler.

– Da får jeg isåfall nesten ingen å snakke med om vanskelige ting. Det er ikke like tøft å snakke med mamma eller helsesøster, sier 16 år gamle Marina Andreassen.

– Trist hvis den legges ned

Hun har selv ikke sendt inn spørsmål til Klara Klok, men får stadig oppfordringer fra moren sin om å gjøre det.

– Mamma sier jeg må bruke siden fordi hun synes den er bra. Hun mener det blir lettere for meg å gjøre det, dersom jeg ikke vil snakke med henne om det.

Vennene Jan Kristian Evjen og Hans Martin Sylte (begge 16) nikker anerkjennende.

– Vi håper siden blir berget. Den vil bli savnet av veldig mange ungdommer hvis den blir borte.

– Hva skal de som ikke tørr å spørre foreldrene sine gjøre da, samstemmer de.