Hopp til innhold

KrF: – Hvis polet blir like vanlig som Kiwi får vi utfordringer

Vinmonopolets nye ordning kan gi «minipol» i 100 norske utkantkommuner. – Hvis det blir sånn at det snart finnes et pol på hvert nes, så vil det gi alkoholpolitiske utfordringer, mener KrFs helsepolitisk talskvinne.

Ordfører i Herøy under åpning av nytt pol

KLIPPER SNORA: Ordfører i Herøy kommune, Arnt Frode Jensen, åpner det nye «minipolet» på Herøy i april i år.

Foto: Svein Lundestad

Ordfører i Gjesdal kommune Olaug Vervik Bollestad

VIL FØRE TIL ØKT FORBRUK: Helsepolitisk talskvinne Olaug Vervik Bollestad for KrF frykter at Vinmonopolet kan bli like vanlig som Kiwi og Spar.

Foto: Kristelig Folkeparti

Vi vet at bedre tilgang vil føre til økt forbruk. Vi er for at Vinmonopolet skal stå for salget av alkohol i Norge, men hvis det blir sånn at det snart finnes et pol på hvert nes, så er også det noe som vil skape en alkoholpolitisk utfordring, sier helsepolitisk talskvinne Olaug Vervik Bollestad for KrF på Stortinget.

Det var i desember i fjor Vinmonopolet vedtok å forsøke seg med en helt ny type butikk på drøyt 50 kvadratmeter. Lyngen i Troms og Herøy i Nordland var de to kommunene som ble valgt ut til å teste konseptet, som er tilpasset små utkantkommuner som har lang vei til nærmeste vinmonopol.

Når konseptet skal evalueres i november, kan det bety pol til alle småkommuner i landet som i dag står uten et tilbud.

Det er ikke utelukkende positivt, sier Vervik Bollestad.

– Hvis det blir sånn at polet blir like vanlig som Kiwi og Spar-butikken, så er det klart at da har man fått en tilgang som vil skape utfordringer for enkeltmennesker som koster samfunnet ufattelig mye penger og lidelse, sier hun.

– Må unngå at salget handler i dagligvareforretningene

Norge har 428 kommuner, og av disse har 235 pol i dag. Totalt 90 prosent av landets befolkning befinner seg i en kommune med et poltilbud, og tar man også med dem som har mindre enn 30 minutters reisevei, er dekningen over 96 prosent.

Det er likevel ikke godt nok. Hvis ordførerne får det som de vil, kan det snart bli etablert rundt 100 nye polbutikker rundt omkring i landet.

Vervik Bollestad er klar på at de vil ha et begrenset alkoholsalg, og at Vinmonopolet derfor er det beste alternativet man har i dag.

Vi må være bevisst konsekvensene som hver enkelt nyåpning kan gi.

Olaug Vervik Bollestad / Helsepolitisk talskvinne i KrF

– Vi må unngå at salget havner i dagligvarebutikkene. Da bør Vinmonopolet være den aktøren som står for salget. Også fordi de er med på å motvirke salg av smuglersprit, taxfree og grensehandel, sier hun.

Hun er likevel tydelig på at de som først og fremst rammes av bedre tilgjengelighet på alkohol, er barn.

– Det er de som får den største utfordringen når en av foreldrene sliter med alkoholforbruk i utgangspunktet, og det kommer et lokalt pol i tillegg. Det medfører at vi må være bevisst konsekvensene som hver enkelt nyåpning kan gi, og de utfordringer som økt tilgang skaper for enkeltmennesker og familier.

KrF vil derfor være med på å se på hvor mange vinmonopol som skal være greit før det blir for mye av det gode, avslutter Vervik Bollestad.

– Vil kunne få negative konsekvenser

Også leder Maria Elizabeth Aspen i avholdsorganisasjonen Juvente ser ikke åpningen av en rekke nye polutsalg som noe utelukkende positivt.

– På den ene siden er Vinmonopolet et godt alkoholpolitisk virkemiddel, fordi en redusert tilgjengelighet har positiv effekt på totalkonsumet.

– På den andre siden vil en økning i antall polutsalg øke tilgjengeligheten på alkoholholdige varer, og dette vil videre ha negative konsekvenser for totalkonsumet, sier hun.

– Verst for de med alkoholproblem

Leder Leder Maria Elizabet Aspen i avholdsorganisasjonen Juvente

MANGE POSITIVE SIDER: Leder Maria Elizabet Aspen i avholdsorganisasjonen Juvente mener det finnes mange positive sider ved å ha et lokalt polutsalg. Samtidig er hun klar på at tilgjengelighet vil kunne få negative konsekvenser for totalkonsumet.

Foto: Juvente

Aspen viser i den forbindelse til forskning ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). I en evaluering fra 2004 så forskerne på hvordan opprettelsen av et vinmonopol påvirket kommuneinnbyggernes drikkemønster i Trysil, fordi kommunen hadde en utbredt hjemmebrentkultur og dessuten mye grensehandel.

– Etableringen av Vinmonopolet i Trysil syntes ikke å føre til merkbare endringer i drikkemønsteret til de som drakk mindre enn én flaske vin eller brennevin i måneden, sier Aspen.

Hos menn i denne gruppen så man faktisk at forbruket av hjemmebrent og smuglersprit gikk noe ned, til fordel for forbruk av kjøpesprit, uten at dette påvirket totalkonsumet i gruppen, legger hun til.

– Derimot viste evalueringen at de mannlige storbrukerne, altså de som drakk mer enn én flaske brennevin i måneden, økte sitt totalforbruk. Den viste også at kvinnelige storbrukere av vin, det vil si de som drakk mer enn én flaske vin i måneden, økte sitt forbruk av kjøpevin med nesten 50 prosent, uten at forbruket av hjemmelaget vin gikk merkbart ned, fortsetter hun.

– Problematisk

Generelt økte gjennomsnittsforbruket til storforbrukerne med én liter ren alkohol i året, legger Juvente-lederen til.

Halvparten av alkoholen vår, drikkes av de ti prosentene i befolkningen som drikker mest.

Maria Elizabeth Aspen / Leder i Juvente

– Dette er problematisk. Halvparten av alkoholen vår, drikkes av de ti prosentene i befolkningen som drikker mest. Det er en utbredt myte at «de som har alkoholproblemer, får tak i alkohol uansett», mens omfattende forskning viser at alkoholpolitikken som føres, i stor grad påvirker forbruket til storforbrukerne og personer med et risikofylt alkoholforbruk.

Etableringer av en rekke nye polutsalg kan dermed være en positiv ting for lokalmiljøet, samtidig som det vil skape store problemer for enkeltpersoner, ifølge Aspen.

– Vi kan heller ikke glemme at mange barn lider under voksnes alkoholbruk. Ifølge Folkehelseinstituttet lever til enhver tid rundt 90.000 barn i hjem med rusmisbruk.

– En relevant problemstilling

Jens Nordahl

KLAR OVER PROBLEMSTILLINGEN: Pressesjef Jens Nordahl hos Vinmonopolet.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Pressesjef Jens Nordahl hos Vinmonopolet forteller at de er klar over problemstillingen.

– Det er en relevant problemstilling, sier han.

Nordahl viser til to forskningsrapporter, begge forfattet av forskere ved SIRUS. Den ene er den ovennevnte rapporten fra Trysil i 2004, mens den andre er en rapport publisert i det profesjonelle tidsskriftet «Addiction» i 2010.

Begge rapportene undersøker hvorvidt økt tilgjengelighet av vin og brennevin har resulterte i økende alkoholforbruk.

– Rapporten fra Trysil viste som kjent at konsumet økte med to til tre prosent etter polets inntog. Det gjorde ikke den nyeste rapporten, som viste at det ikke var noen økning i totalkonsumet av alkohol når Vinmonopolet etablerte seg i kommuner som tidligere ikke har hatt pol.

Begge rapportene konkluderte med at konsumet av smuglersprit, hjemmebrent og alkohol fra grensehandel gikk ned, og da flyttet seg over til Vinmonopolet, forteller Nordahl.

Pressesjefen sier videre at de forholder seg til disse rapportene, og det til enhver tid gjeldende oppdraget de får fra myndighetene.

– Vi har ikke grunnlag til å konkludere med hva som er tilfellet basert på salgstall. Vi må lytte til hva alkoholforskerne sier på dette området, avslutter han.

Polet på Herøy

MÅ FORHOLDE SEG TIL FORSKNING: – Vi må lytte til hva alkoholforskerne sier på dette området, sier pressesjef Jens Nordahl hos Vinmonopolet.

Foto: Svein Lundestad