– Så tilfeldig er livet

Dette er en av våre utvalgte saker fra arkivet til glede for nye lesere.

Eystein Ellingsen holder en hvit dåpskjole i silke for å sjekke at alt er på plass før hans yngste datter Silje skal døpes på søndag. Alle barn i familien har blitt døpt i denne kjolen siden 1935, men nå mangler lua en av snorene for å knyte den under haka. Mange detaljer skal på plass før festdagen, men én ting er selvsagt: Salmen «Fylt av glede over livets under» skal synges under seremonien i kirka. Den mest brukte dåpssalmen her til lands er nemlig skrevet av Siljes bestefar til Eysteins dåp i 1971.

– Det er jo litt stas og en fin ting at den er skrevet til min dåp, men mest av alt synes jeg teksten er sterk og flott. Det blir nok veldig emosjonelt å høre den i kirka på søndag, sier Eystein til NRK.no.

Salmen ble til da Eysteins far, Svein Ellingsen, ventet et nytt barn midt i sorgen etter at eldstedatteren Margrethe ble påkjørt og drept da hun bare var seks år gammel.

Det raser en voldsom storm over Sørlandet den dagen ulykka skjer. Når stormen løyer den 22. september 1969, ligger trær og løse gjenstander på bakken. Margrethe og lillesøster Ingvild på tre år vil ut for å se naturens herjinger, og Svein tar med seg døtrene for å kjøpe parafin til ovnen på bensinstasjonen. Men etter en stund vil Margrethe heller vente i veikanten, enn å gå videre sammen med Ingvild og faren.

«Margrethe står helt stille i veikanten og venter. Hun støtter seg mot autovernet, og vet at hun ikke må løpe ut på veien. Det har pappa sagt til henne også. Hun må bare være helt rolig og vente til Ingvild og pappa kommer tilbake. Akkurat det har Margrethe tenkt å gjøre også.» (Fra biografien «Svein Ellingsen En livsfortelling» av Eyvind Skeie)

Men mens hun venter i veikanten, kommer noen venner på den andre siden av veien. De har plukket epler fra trærne som har ramlet ned i stormen.

De roper: «Margrethe, vil du ha epler?». Selvfølgelig vil hun ha epler. Hun har full oversikt over veien og løper over til barna. Margrethe får epler, men nå må hun komme seg tilbake til den andre siden av veien igjen. En liten fjellknaus gjør at det er umulig å se om det kommer biler når hun skal tilbake. Hun løper ut i veien.

Bilen som kommer har ingen sjanse til å stoppe. Margrethe blir slynget opp på panseret og lander i veibanen. «Der blir Margrethe liggende, fullstendig stille», skriver Eyvind Skeie i biografien. Når pappa Svein og Ingvild kommer fra bensinstasjonen, ser de at hun ligger i veien. Svein bøyer seg over Margrethe. Han husker lyden av ambulansen. En lege som er på joggetur hjelper til. Men Margrethe er død. Nakken er brukket.

Svein gikk ut med to barn, men kommer hjem med bare ett.

I tiden etter ulykka ser han for seg det som skjedde, helt fra de forlot huset til de fant Margrethe liggende på veien, om og om igjen, skriver forfatter Eyvind Skeie. «Det var min skyld», gjentar han.

– Jeg merket ikke noe til skyldfølelsen da jeg var barn, men jeg tror nok min far har kjent mye på den følelsen. Han er veldig tilbakeholden når det gjelder å snakke om det som skjedde, sier sønnen Eystein Ellingsen.

Svein Ellingsen er i dag 85 år og har skrevet tekst selv, eller gjendiktet, 58 av de 899 salmene i boka. Han vil gjerne at historien hans skal bli fortalt, men han snakker fortsatt ikke om det som skjedde denne uværsdagen i 1969. I salmene hans kan man derimot se hvordan ulykka har preget ham.

– Det har påvirket veldig mye, jeg har skrevet veldig mange sorgsalmer og også i salmer som ikke handler om sorg, er det en undertone av opplevelsen, forklarer Svein Ellingsen til NRK.no.

Nettopp i dette finnes kanskje også noe av forklaringen på hvorfor «Fylt av glede over livets under», som er skrevet til sønnen Eystein, er blitt en så populær dåpssalme.

Den 22. september 1969 er Eystein Ellingsen fortsatt ikke en del av familien Ellingsen. Men det som skjer denne dagen får likevel avgjørende betydning for hans liv.

– Det er en del av livets paradokser og brutalitet at jeg neppe hadde blitt født hvis Margrethe ikke hadde dødd. Jeg tror mamma og pappa synes to barn var akkurat passe. Så tilfeldig er livet, sier Eystein.

Svein Ellingsen hadde gjennom store deler av ungdomstiden og senere i livet kjempet med tungsinn og nedstemthet, men i tiden etter Margrethes død viste han en egen styrke.

– Han mister ikke fotfestet i denne krisen, men beholder kjernen sin. Han finner sunne veier ut av sorgen, og han bearbeider den over veldig lang tid, sier Eyvind Skeie til NRK.no.

Svein er også utdannet bildekunstner og bruker mye tid på å tegne i den første tiden etter datterens død. I timevis sitter han og lager skisser til det som skal bli Margrethes gravstein. Graven blir enkelt og minimalistisk. En rektangulær stein uten ornamenter.

En dag han står ved gravstedet sammen med datteren Ingvild spør hun «Hvor er Margrethe nå?»

«Hva skal han svare? Hvor er Margrethe nå? Svaret kommer av seg selv og Svein sier disse ordene: – Kroppen er gjemt i jorden, men livet er gjemt hos Gud». (Fra biografien «Svein Ellingsen En livsfortelling» av Eyvind Skeie)

Dette blir flere år senere en setning i en salme:

Nå er livet gjemt hos Gud.
Vi overgir alt til Ham.
Håpet er tent i tyngste sorg.
Ingen er glemt av Gud

(Fra «Nå er livet gjemt hos Gud», vers 1)

I sorgen skaper Svein Ellingsen også etter hvert andre salmer. Det er etter Margrethes død hans mest kjente salmer blir til.Blant annet finner «Vær sterk, min sjel, i denne tid» sin endelige form. Denne salmen hadde Svein startet på etter en lengre sykdomsperiode på 1950-tallet, og han tok den opp igjen i 1971.

– Jeg hadde kommet gjennom de første månedene av en ubeskrivelig tung sorg. Jeg hadde mistet et barn i en ulykke. Jeg forandret mye på teksten, fortettet og forkortet. Jeg ønsket at ordene om mulig skulle stå som hugget i stein med et klart budskap om håp, forteller Svein Ellingsen.

Salmen uttrykker hans personlige erfaringer, og han har fått mange tilbakemeldinger på at salmen har lånt ord til mennesker i enten sykdom eller sorg:

Vær sterk, min sjel, i denne tid, når du har tungt å bære.
Hold ut i prøvens stund og lid de døgn du har i lære.
En dag til slutt blir mørket brutt av lyset fra Guds fremtid.

Gi håpet rom i denne tid, hvor langt du enn er nede.
Hos dem som taper i sin strid er Herren skjult til stede.
Ved Kristi verk skal du bli sterk og hvile i Guds fremtid.

Se, mørket blir din modningstid! Hold ut til natten vender!
Se bort fra angst og indre splid, du er i gode hender!
Se, du er fri og lever i Guds løfterike fremtid.

Litt over et år etter ulykka hvor Margrethe døde, kommer Eystein til verden. Dette er et barn både Svein og kona Ingegjerd ønsker seg. Ikke som en erstatning for Margrethe, men som et nytt barn med sine egne muligheter.

Mens Ingegjerd går gravid, starter Svein på salmeteksten. Han vil skrive en salme til det nye barnets dåp.

Teksten blir skrevet i spennet mellom sorgen og savnet etter Margrethe og gleden over at et nytt barn er på vei.

Eystein blir født den 23. januar 1971. I dåpen har han på seg den samme kjolen Margrethe hadde på seg da hun ble døpt. Også denne dagen er det en snor på lua som mangler, og det er akkurat slik, med bare en snor slik at den ikke kan knytes skikkelig, den skal være. Salmen Svein har skrevet blir fremført for første gang denne dagen. Den rommer det mange nybakte foreldre føler for barnet. Gleden over et nytt liv, men også uro for hva som venter i fremtiden:

Fylt av glede over livets under,
med et nyfødt barn i våre hender,
kommer vi til deg som gav oss livet.
Fylt av beven foran ukjent fremtid
Legger vi vårt barn i dine hender,
det som skjer i dåpen gir oss trygghet.

(Fra «Fylt av glede», vers 1 og 2)

Denne salmen er den mest brukte dåpssalmen i Norge, og den synges også i de andre nordiske landene i tillegg til Tyskland og USA.

– Det er jo ganske merkelig at noe som er skrevet til en privat seremoni har fått en sånn utbredelse. Men det er vel fordi den låner ord til menneskene i akkurat den situasjonen. De som fører et barn til dåpen kjenner nok både glede og beven, tror Svein Ellingsen.

Sønnen Eysteins oppvekst har vært preget av foreldre som har opplevd sitt verste mareritt. For tanken på å miste enda et barn var lammende og paralyserende for Svein og kona Ingegjerd.

– Mamma og pappa var nok veldig beskyttende overfor meg og Ingvild. De var redde når vi badet og syklet, men jeg tror de taklet det så godt som de kunne.

Eystein er i dag selv far til to barn. Og det er først etter han ble pappa selv han kan forstå hva foreldrene har levd med.

– Det er nesten ikke til å forstå at de klarte å møte hverdagen og livet videre.

Hjemme i Kristiansand er det meste på plass til dåpen. Men en snor på dåpslua vil for alltid være borte. Den ble lagt i kista sammen med Margrethe da hun ble gravlagt høsten 1969. På søndag vil Silje ha på seg kjolen som også Margrethe ble døpt i, og Svein Ellingsen og kona Ingegjerd vil, sammen med Siljes foreldre Birgitte og Eystein og hennes tre søsken, nok en gang synge "Fylt av glede over livets under" i dåpen til et barn som står ved livets begynnelse.

Svein Ellingsens salmer, sammen med resten av salmene i salmeboka, ble sunget i sakte-tv-sendinga «Salmeboka minutt for minutt».