Jan Vidar Trøbråten (23) sitter i sofaen i huset på Matrand i Eidskog. Han drømmer seg tre år tilbake i tid.
Drømmer om den magiske tida
– Det var magisk. Jeg kunne gjøre alt. Jeg kunne reise til Syden og bare vrenge av meg t-skjorta. Alt var positivt. Alt var for meg trening. Det ble litt dyrt en stund fordi jeg kjøpte meg mange nye dyre klær. Det var stor stas å kunne gå i helt vanlige butikker og kjøpe klær som passet, sier Jan Vidar.
- Les også:
Foreldrene hans hadde vært bekymret for ham, og fastlegen mente han måtte gjøre noe med vektproblemet for ikke å bli alvorlig syk. Han ble henvist til et opplegg gjennom helsevesenet som ga gode resultater. I løpet av 15 måneder gikk han ned 110 kilo og hadde med det halvert vekten sin.
Jan Vidar Trøbråten vet at han spiser for mye og han tyr til mat når ting blir vanskelig for han.
Foto: Ann-Kristin Mo / NRK– Men det holdt ikke. Da jeg begynte å spise noe annet enn salat og kyllingfilet, begynte vekta å gå opp igjen. Det var over tid vanskelig å finne balansen mellom normal mat og trening, sier Jan Vidar.
Det ble en nedtur for Jan Vidar, og han møtte veggen.
– Jeg klarte ikke lenger å begrense spisingen. Mat har alltid vært viktig for meg.
Før han klarte å ta tak i situasjonen, hadde vekten gått opp igjen til utgangspunktet.
Hør saken her:
Strev til ingen nytte
– Det er forferdelig irriterende. Alt det strevet til ingen nytte. Nå sitter jeg her igjen. Jeg har jo lyst til å jobbe, men jeg orker nesten ingenting. Alt er tungt og slitsomt.
Jan Vidar Trøbråten gikk ned 110 kilo på 15 måneder. Dette bildet ble tatt høsten 2011 da han var fornøyd med vekten sin.
Foto: PRIVATMed en vekt på over 200 kilo blir mange dagligdagse ting en ren kraftanstrengelse.
Jan Vidar er ikke alene om å oppleve dette. Historien hans er typisk for de aller fleste som har forsøkt å endre livsstilen uten kirurgiske inngrep. Det kan Eli Brevig som er avdelingsoverlege ved overvektklinikken ved sjukehuset i Kongsvinger bekrefte.
– Det er dessverre slik at de færreste klarer å holde vekta etter å ha gått ned mange kilo, sier Brevig, som viser til at dette er den klare erfaringen, selv om hun ikke har et konkret tall på det.
Enklere å slanke seg litt
De som slanker seg litt har likevel langt større evne til å unngå tilbakefall, viser statistikken.
– I gjennomsnitt klarer slankerne som er på slankeklinikken å gå ned fem til ti prosent av kroppsvekten sin over tid. Det kan høres lite ut med tanke på at mange har mye å ta av, men det er en vanskelig jobb. Kroppen jobber imot og det er vanskelig å endre vaner, sier Brevig.
Studier har vist at det tar lang tid å endre vaner. Lenger tid enn det offentlige har ressurser til å følge opp. Ved klinikken i Kongsvinger holdes det kurs med noen enkeltsamtaler innimellom som strekker seg over rundt seks måneder.
Flere yrkesgrupper, som for eksempel psykologer og fysioterapeuter, er knyttet til kursene.
– Litt er bedre enn ingenting
– Selv om det høres lite ut å gå ned fem til ti prosent er det en stor helsegevinst å gå ned disse kiloene. Det er viktig å være bevisst på hva man spiser og hvor mye man spiser, sier Brevig.
Hun mener det er grunn til bekymring fordi halvparten av befolkningen i Norge nå er mer eller mindre overvektige og rundt 30 prosent regnes som sykelig overvektige.
– For at flere skal lykkes, må de følges opp lenger. Et tettere samarbeid med fastleger og frisklivsentraler kan være en god løsning, sier Brevig.
Alltid vært stor
Jan Vidar har vært overvektig siden han var barn. Han vet han spiser for mye, og at han spiser feil mat.
– Jeg elsker mat og hater at jeg liker det så godt. Jeg spiser til det er tomt. Med min vekt tenker jeg at en gaffel til med mat ikke spiller noen rolle fra eller til. Men jeg irriterer meg over at jeg er så feit. Jeg tenker på det hele tiden.
– Fedme skyldes ikke uvitenhet
Brevig sier det sjelden er uvitenhet som fører til overvekt.
– Både arv og miljø er viktige når det gjelder utvikling av overvekt.
Hormoner er med på styringen av sult og metthet. Noen er arvelig disponert for i mindre grad å føle seg mette når de spiser. Noen får også en slags lykkefølelse ved inntak av mat fordi det da kan frigjøres spesielle signalstoffer i hjernen. Dette er bare noe av det som gjør det krevende å gå ned i vekt.
Jan Vidar fikk gjennom hele sitt opplegg på fedmeklinikken vite at det trolig kom et tilbakefall. Men han var motivert, og han spiste mindre og mer ensidig enn han ble rådet til. Vekta gikk ned og tilbakefall virket fjernt.
– Etter som tida gikk trodde jeg virkelig ikke at jeg kom til å få tilbakefall, men nedturen kom til gangs. Nå er ting egentlig verre enn det var før jeg gikk ned. Nå vet jeg hvordan det er å leve et slankere liv, og det at jeg ikke klarte å holde vekta nede har gjort selvfølelsen helt på bånn.
Halvparten er overvektige
Rundt 50 prosent av befolkningen i Norge regnes som overvektige, og det er et stadig økende problem. Befolkningen i Hedmark ligger høyt opp på statistikken, og Oppland ligger heller ikke langt unna toppen.
– Studier har vist at oppfølging er viktig for å lykkes med varig vektreduksjon. Kun en prosent av de som ikke følges opp tett over tid klarer å holde vekten, sier Jan Olav Aaseth, som forsker på overvekt ved Sykehuset Innlandet.
Gir ikke opp
Jan Vidar skal i oktober i gang igjen med et 10 ukers opplegg for å endre livsstil og matvaner.
– Da jeg fikk brevet fra klinikken om at jeg kom inn, begynte jeg å grine. Jeg gir ikke opp. Jeg vet mer nå og jeg skal følges opp tettere. Jeg håper på et lettere liv med familie, jobb, og at jeg kan gå ut uten å føle at det er ubehagelig , og ikke minst at jeg kan få leve til jeg blir gammel.
