Ønsker nøytrale ord i Gaza-konflikten

Journalist Kjetil Haanes fra Gjerdsvika i Sande kommune har i mange år hatt sentrale posisjoner i norske og internasjonale journalistorganisasjoner. De siste tre årene har han ledet et prosjekt mellom israelske og palestinske journalister i regi av det internasjonale presseinstituttet i Wien (IPI). Han forteller at det var her ideen om ei ordbok oppsto.

– I prosessen kom det frem at det var veldig ulik språkbruk når journalistene skal skrive om hverandre, og da spesielt når det kommer til konflikten. Da dukket ideen opp om å skrive ei ordbok som tar for seg problematiske og fargede ord og uttrykk for å prøve å finne mer nøytrale og dekkende ord, forteller han.

Les også:

• Om å rapportere fra krigen
• – Jeg forsøker bare å gjøre jobben min

Ulike virkelighetsoppfatninger

Ordboka er finansiert av norske UD. Han forteller at det har vært et stort problem at virkelighetsbeskrivelsene har vært så ulike.

– Journalister skal være mest mulig objektive og nøytrale. De skal beskrive virkeligheten sånn den faktisk er. Men problemet har vært at virkelighetsbeskrivelsene har vært veldig ulike fra de to sidene. Dette er med å bygge et større gap og minske forståelsen utad, mener han.

Både israelske og palestinske journalister svarte ja med en gang da de fikk spørsmål om å være med å lage en ordbok forteller Haanes.

– Det er tre palestinske og tre israelske journalister som har gått sammen og laget denne ordboken. De har diskutert hvilke ord og uttrykk som er problematiske og har kommet med forslag til alternative ord, forteller han.

Haanes blir kontaktet av ulike journalister som er i tvil om ordbruken. I går ble han for eksempel kontaktet av en israelsk journalist som skriver for Washington Post.

– Det var ei som var med å lage boken. Hun fortalte hun hadde syndet mot noen ord som hun egentlig hadde påpekt var et problem. For eksempel at hun kaller Israel for «den jødiske stat».

– Hun kaller også krigen i Gaza som en «kampanje» og ikke en «krig» eller «angrep». Dette er problematiske ord sett fra et palestinsk synspunkt, sier han.

Haanes opplyser også at det kan være problematisk å bruke ordet «okkuperte» Vestbredden.

– Dette er jo ikke deler av Israels befolkning enig i, sier han.

Vanskelig å være helt nøytral

I boken er det listet opp hundrevis av ord med forklaringer på hvorfor de er problematiske eller fargede. Muren som Israel har satt opp er et annet eksempel på noe som kan være vanskelig å omtale nøytralt.

– En del palestinske journalister kaller muren for «apartheidmuren», mens mange israelske journalister kaller den for «forsvarsmuren» eller «sikkerhetsmuren». Det journalistene ble enige om var å kalle den for «separasjonsmuren» som er mer nøytralt, forteller han.

Kan journalister være helt nøytrale i en krig?

– Det er vanskelig for de israelske og palestinske journalistene som står midt i situasjonen og har sorg, frykt og død rundt seg. Så at de er hundre prosent nøytrale, kan man ikke forvente. Men å være mest mulig balansert, holde seg mest mulig til fakta og ha ulike kilder fra begge sider, kan man forvente, mener han.

Prosjektet har involvert 60–70 journalister fordelt på begge sider.

– Jeg vet at mange har kontakt over konfliktsonen og deler informasjon med hverandre slik at det blir mer balansert, forteller han.

Det var ikke alle ord og uttrykk de ble enige om.

– I ordboken er disse ordene fortsatt åpne, men det er påpekt at dette kan være et problem og journalistene blir oppfordret om å være på vakt, noe som også er grunnen til at boka nettopp heter «Use With Care».

Jobber for større bevegelsesfrihet

De har ikke gått ut med navn på dem som har vært med i prosjektet, det kunne skapt problemer for de ulike journalistene. I tillegg til å få i gang en dialog mellom israelske og palestinske journalister, jobber Haanes med å få til en større bevegelsesfrihet.

– Palestinske journalister har store restriksjoner i dag. Vi har også en drøm om at israelske journalister skal komme inn i Gaza, for det har ikke vært israelske journalister der på syv år. Folk i Israel har veldig liten kunnskap om tilstanden i Gaza.

Journalisten forteller at det har kommet mange positive tilbakemeldinger på boken.

– På grunn av konflikten som foregår nå er det mye fokus på den. Jeg har nettopp blitt kontaktet av en canadisk radiostasjon og en amerikansk TV-stasjon som vil lage noe på den.

– Det som også er veldig kjekt er at EU kommisjonen har bestilt et stort antall bøker fordi den skal brukes av EUs representanter som jobber i regionen.

Er nøye med ordene

Fredrik Græsvik har jobbet i TV 2s utenriksavdeling siden 1994. Han har dekket flere titalls væpnede konflikter i Asia, Europa og Afrika. Den siste tiden har Græsvik rapportert fra konflikten mellom Israel og palestinerne. Han forteller at han er veldig obs på hvilke ord han bruker når han rapporterer hjem til Norge.

– Jeg tenker mye på hvilke ord jeg skal bruke, det er noe som er helt nødvendig. Et ord kan bli oppfattet veldig feil, sier han.

Græsvik har ikke hørt om ordboken «Use with care», men sier det er viktig å finne mest mulig nøytrale ord.

– Vi brukte ikke navnet Palestina før FN anerkjente Staten Palestina som en observatørstat. Det er noen år siden nå, forklarer han.

Han forteller også at det kan være problematisk å si at Gaza er okkupert.

– Til vanlig er jo ikke israelske soldater inne i Gaza. Men jeg vil uansett hevde at Gaza er okkupert. Ordet okkupert kan være et problematisk ord som man burde tenke gjennom hvordan man bruker, sier han.

– I alle konflikter er jeg opptatt av å ikke bruke ord som uskyldiggjør noen. Vi skal ikke være redde for å fortelle det som skjer, sier han.

Også NRKs korrespondent Sidsel Wold, som har rapportert fra Gaza og Israel den siste tiden og har svært god kjennskap til konflikten, bruker mye tid på å tenke over egne ordvalg.

– Absolutt, hele tiden. Særlig når det gjelder uttrykk som «muren», der jeg alltid sier «seperasjonsmuren», og ikke «aphartheidmuren» eller «sikkerhetsmuren», sier Wold, som mener hun har mange av ordvalgene i ryggmargen.

– Jo mer du jobber med denne konflikten, jo tryggere blir du på deg selv. Men du finner også ut hvor komplisert den er, og hvor mange muligheter du har når du skal ordlegge deg om denne vanskelige konflikten.

Hun påpeker at det er stor forskjell fra journalist til journalist, og fra publikasjon til publikasjon.

– Noen retningslinjer må man ha, så det er fint med en sånn bok, men jeg tror ikke at man kan si at alle journalister skal bruke det og det ordet.

– Israelske journalister vil veldig ofte si «sikkerhetsmuren», fordi for dem er det en sikkerhetsmur, og de vil kalle Hamas for terrorister, fordi det er sånn de oppfatter Hamas, mens for palestinerne er iallefall enkelte grupperinger i Hamas frihetskjempere. For de lokale journalistene er dette nesten umulig, også fordi det er veldig stor forskjell på de forskjellige mediene, sier Wold.

Fått mye hets

Journalister som har rapportert og skrevet fra konflikten i Gaza, har fått mye hets og blir beskyldt for å være for ensidig i sin omtale av krigen. Græsvik sier det har vært frustrerende.

– Det virker som om enkelte sitter klistret foran TV-en for å prøve å finne feil og mangler. Det har vært en form for kampanje mot oss, forteller han.

Men det har også kommet mange støtteerklæringer.

– Støtteerklæringene har vært massive. Meldingene som har kommet inn har vært individuelle og ikke en del av en kampanje sier han.

Græsvik er nå tilbake på norsk jord, men ser ikke bort ifra at han snart skal tilbake til krigen i Gaza.

– Jeg vet ikke om jeg skal det enda, det får tiden vise, sier han.

Nylig kom boka «Flags and barriers» ut som også er ei bok basert på prosjektet til Haanes. Boka er ei samling med essay av israelske og palestinske journalister om hvordan det er å dekke den andre sida. Denne boken er også finansiert av norsk UD.