Slik skal de finne de nye forfatterne

Kamilla er siste tilskudd på stammen av en rekke litteraturtidsskrifter her i landet – de fleste med et forlag i ryggen. Målet da bladet så dagens lys i fjor, var å gi ut fire blader på et år. NRK.no møter redaksjonen noen dager før fjerde nummer slippes.

– Vi vil rendyrke det skjønnlitterære. Vårt største mål er å løfte fram nye talenter, sier redaktør Thomas Espevik.

Blant alle litteraturtidsskriftene som finnes, mener han det er få som publiserer så mye skjønnlitterært som de gjør. Han forteller at Kamilla skal være en arena for folk som vil vise frem tekstene sine.

• Se også: Trenger vi over ti norske bokmagasiner?

Leter etter de uetablerte

Hele redaksjonen er unge mennesker som er studenter i et kreativt skrivende miljø. En av dem studerer litteratur ved Universitetet i Oslo, mens de andre tre er studenter på Westerdals høyskole, med tekst som spesialisering.

Ved hjelp av bladet vil de finne nye stemmer der ute. Litteraturmagasinet skal være et utstillingsvindu for uetablerte forfattere. Slik håper de å oppdage nye talenter – fremtidige kjente forfattere.

For tiden får redaksjonen inn mange tekster som er ironiske.

– Det er akkurat som om det er litt i vinden. Man kan noen ganger mistenke folk for å spøke bort litt mer alvorlige ting, ved å være ironiske, sier Thomas Espevik.

– Innimellom er tekstene veldig treffende og morsomme. Dette er definitivt en trend blant unge skribenter, legger David Sviland til.

Han har lagt merke til at det kreative miljøet nå kan deles i to grupper.

– Det er den inderlige gjengen på den ene siden, og den ironiske gjengen på den andre. De ironiske gjør det litt vanskelig for de inderlige å være inderlige, sier han.

Ser stort potensial

Redaksjonen i Kamilla leser alle tekstene som kommer inn, og de ønsker å forbedre det potensialet de ofte ser i tekster hos uetablerte forfattere. Noen av skribentene som bidrar i det nye bladet, har allerede rukket å få tekster på trykk i Kamilla. En av dem er vestlendingen Morten Skahjem.

– Han er en veldig spennende skribent. Han har et billedlig og følsomt språk, uten at det blir for mye, sier Espevik.

– Som oftest krangler vi mye om å få med vår egen favoritt i bladet, men han er vi alle enige om, sier Nora Eide.

Utfordrer konvensjonene

Eline Aulien er en av de forfatterne som har ført til mest reaksjoner fra publikum.

– Hennes forrige tekst fikk vi veldig blandede tilbakemeldinger på. Noen likte den ikke i det hele tatt og syntes den var rar, mens andre virkelig satte pris på den, sier Ole Kristian Årdal.

Den nye teksten hennes «Om å forsøke» var det splid om de skulle ta med i bladet.

– Jeg hadde ikke lyst til å bruke den, sier Årdal.

– Den ser tyngre ut enn den er, med alle parantesene, sier Espevik.

Hvor viktig er det for dere å publisere smal litteratur?

– Vi trykker ikke noe bare fordi det er smalt. Aurliens tekst er smal, men er veldig god, og bidrar til variert innholdet i bladet vårt, sier Espevik.

Ba Dybdahl levere på nytt

Litteraturtidsskriftet Kamilla har hatt en økning i opplaget fra 300 til 400 eksemplarer på bare ett år. Det nye nummeret handler om musikk. Thomas Espevik er redaktør for denne utgaven, og har hatt det endelige ordet. De ønsket å få forfattere til å skrive tekster om hva musikk betyr i dagliglivet.

– Det er dette nummeret vi har fått inn flest bidrag til, så det viser vel at musikk fenger. Vi har fått endel følsomme tekster denne gangen, mener David Sviland.

Etter å ha plukket ut de mest interessante, redigeres teksten sammen med forfatterne. Noen få bidragsytere er godt etablerte kunstnere som redaksjonen selv har spurt om å skrive.

– Thomas Dybdahl leverte først en tekst, og så ba vi ham skrive den på nytt. Han reagerte ikke negativt. Det var en god følelse å bli tatt seriøst, sier Espevik.

I det nye nummeret pryder Anne Grete Preus forsiden. Det handler om musikk.

– Preus opptatt av det tekstlige. Hun inviterte oss hjem til oss for å ta bilde, i biblioteket hennes, sier Espevik.

– Vil ikke være hipp klubb

Hvem er målgruppen deres?

– Jeg tror vi treffer mange i 20-årene, som er glade i å lese, men egentlig fra slutten av tenårene og oppover. Det jeg merker meg er at det dessuten er en god del voksne damer som følger oss på Facebook og Instagram . Jeg tror derfor vi kan treffe forholdsvis bredt, sier Espevik.

– Vi vil forsøke å nå de som ikke nødvendigvis er så spesielt interessert i litteratur også, ved å ha med noen tekster som er veldig lettleste og underholdende, tilføyer Årdal.

På slippfestene prøver de å forene litteratur og sosialt liv.

– Vi vil nå alt fra litteraturens hipsterverden til idrettsstudenter – som er vår motpol – sier Sviland med et smil.

Prøver dere å være et hipt magasin?

– Det siste jeg vil er å bli oppfattet som en hipp klubb. Vi vil ha med flere som ikke henger i de litterære miljøene, sier Espevik.

– Vi har veldig mange skribenter som ikke er med i noe hipstermiljø, og ikke alle bor i Oslo. Vi vil også ha med husmødre og folk som jobber i kommunen, sier Årdal.

Lavere terskel

Omlag halvparten av bidragsyterne, er forfattere som ingen i redaksjonen har møtt før – helt nye og ukjente. Espevik synes deter spennende å jobbe med tekstene til folk han ikke vet hvem det er.

– Jeg håper at terskelen er lavere for å sende noe til oss, enn til de store etablerte. Jeg tror det er mye skumlere å sende til dem. Vi prøver å være litt mer i nærkontakt med de som bidrar, sånn sett tror jeg at noe manglet, sier Thomas Espevik.

Til neste nummer har redaksjonen blant annet fått kontakt med nye forfattere i Danmark.

– Vi håper på tekster som reflekterer rundt de små forskjellene på nabolandene våre, sier Sviland som er redaktør for neste Kamilla.

Kamilla har nå et opplag på 400, og selges foreløpig kun i Oslo, på Bislet bok, Litteraturhuset i Oslo, Tronsmo og Norli i Universitetsgata, og nettbokhandelen audiatur.