Hopp til innhold

Lesere som blokkerer reklame kan bli utestengt

Stadig flere blokkerer annonser og reklame på nett, noe som gjør at nettavisene taper penger. Nå vurderer flere store mediehus å blokkere leserne som blokkerer reklame.

PC-skjerm

FINANSIERING: Om du blokkerer reklame på nettleseren din, kan du bli utestengt fra flere av de største norske nettavisene. Inntektstapet gjør at de store mediehusene nå tar grep.

Foto: Pressmaster / Colourbox

Programmer som blokkerer annonser og reklame på nett har blitt populært blant mange nordmenn. Ifølge TNS Gallups har 16 prosent av befolkningen, altså nærmere 800 000 av oss, lastet ned et slikt program.

Nå vurderer flere store mediehus å blokkere de som blokkerer reklame.

– Utfordringer

Kommersiell direktør Christian Haneborg i VG liker ikke utviklingen med at stadig flere skaffer seg program som blokkerer annonser på nett.

– De gir oss utfordringer fordi journalistikken er finansiert av reklame.

Programmene fungerer slik at alle annonser og reklamefilmer blir fjernet. Dermed kan brukerne lese artikler og se video uten at reklamen dukker opp. Dette vil de store mediehusene sette en stopper for.

Også på mobil er dette i ferd med å bli et stort problem for dem som ønsker å finansiere journalistikken. Fra før av kan Android-brukere blokkere reklame, og nå har også Apple varslet at de vil tillate dette i sin nettleser Safari.

Allianse

VG og andre Schibsted-aviser fått med seg blant andre Dagbladet og TV 2 i en allianse for å se hvordan de skal møte utfordringen med at mange velger bort annonsene.

Ett tiltak kan være å stenge ute de som har program som blokkerer reklame, sier Haneborg.

– Noen av de tiltakene som har blitt diskutert i denne prosjektgruppen – uten at det er konkludert – er å blokkere innholdet for dem som blokkerer reklame, sier han.

Både VG og Nettavisen har tidligere plassert bannere der reklamen skulle vært, og bedt lesere som blokkerer annonser, om å skru av verktøyet.

– Nettavisen kommer også til å blokkere brukere som bruker annonseblokkering, og støtter Schibsted 100 prosent i deres tiltak, har redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen tidligere sagt til Dagens Næringsliv.

De skriver også at annonseblokkeringen anslås å koste norske mediehus minst en kvart milliard i året i tapte annonseinntekter.

Mediebransjenettstedet Kampanje skriver at mediehus som Egmont, Amedia og Dagens Næringsliv ikke er med i gruppa som nå ser på tiltak.

Må stå samlet

Men redaktør Bård Espen Hansen i TV2.no sier det er viktig at bransjen står samlet.

– Dersom dette skal ha en effekt, så må de kommersielle mediene stå sammen og forhåpentligvis få folk til å fjerne annonseblokkererne for å få det gode innholdet vi lager, sier han.

Han sier at konsekvensen av at folk ikke ønsker å betale for innhold, til syvende og sist fører til at det forsvinner.

I tillegg til å vurdere blokkering av dem som blokkerer reklame, drøfter mediehusene også andre mer langsiktige tiltak. Det kan bety mer brukerbetaling for at mediehusene skal bli mindre avhengige av annonseinntekter, sier Christan Haneborg i VG.

– Framover kommer man til å se at flere av de mer fremgangsrike mediehusene kommer til å ha noe inntekter fra brukerbetaling og noe fra annonser. I dag er det en stor overvekt av annonser.

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka