– Det er flere som meg der ute

Dokumentarfilmen «Du velger selv» får premiere på dokumentarfilmfestivalen Eurodok 14. mars. I den 15 minutter lange tegnefilmen møter du noen av de flere tusen barna som har mor, far eller andre nære personer i fengsel.

Stemmene bak tegneseriefigurene er virkelige. Se en smakebit:

Det er tabubelagt å fortelle om at du har en mor eller far i fengsel, men ifølge foreningen For Fangers Pårørende, FFP, er mellom 6000 og 9000 barn i Norge i samme båt.

– Bra med tegnefilm

Det har rett og slett ikke vært så lett å få barn til å stille opp for å snakke om hvordan det er å ha foreldre eller andre nære familiemedlemmer i fengsel. Men regissør Kajsa Næss og produsent Lise Fearnley greide til slutt å finne «noen veldig fine barn».

– De er beundringsverdige. Vi bruker de virkelige stemmene, men det passer godt å bruke animasjon, for da kan barna være anonyme, sier Lise Fearnley.

Både hun og regissør Kajsa Næss har lært mye av skuespillerne sine.

– Helt vanlige barn

– Vi vet nå at dette er helt vanlige barn som går og bærer på en hemmelighet. Det at det er tabu, forsterker problemene de allerede har. De påtar seg en del av straffen for noe som de ikke har gjort eller kan noe for, sier Kajsa Næss.

Filmen er ikke bare beregnet på barn, voksne kan ha mest å lære, mener Næss.

– Mange av barna har sagt at det ikke er reaksjonen fra andre barn de er redde for. De frykter at foreldrene skal forby barna sine å leke med dem. Fordommene ligger nok først og fremst hos de voksne, tror Kajsa Næss.

– Jeg er ikke helt alene

Ett av barna som har gitt stemme til en jente i tegnefilmen, har bestemt seg for å snakke med NRK. Hun synes det er viktig å fortelle andre at det finnes flere «der ute». Hun er også med i en samtalegruppe i FFP, For Fangers Pårørende.

– Det største for meg har vært å oppdage at jeg ikke er den eneste som har en far i fengsel. Det virket som om alle rundt meg hadde en pappa, og de fleste en hel familie. Det føles fortsatt ikke som en helt normal situasjon, men det er godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det sånn, sier Martine Jenseg Næss.

Faren hennes ringer henne to ganger i uken. Hun og broren besøker ham en gang iblant. Han har vært med på bursdagsfeiringer og julaften i fjor.

– Fengselet bestemmer

Martine synes det var skummelt første gang hun måtte passere de tunge fengselsportene og metalldetektoren.

– Den slår fortsatt ut på reguleringen, ler hun.

Men hun blir fort alvorlig når hun forteller at hun ikke kan ta med hva som helst inn til faren sin. Det hender at fengselet tar både gaver og bilder. Sikkerhetstiltakene er mange.

FFP ønsker seg en barneansvarlig i alle fengsler. Det er Martine Jenseg Wang enig i.

– En egen barneansvarlig kunne legge til rette for at vi kunne gå en tur, se på film eller lage mat sammen. Da hadde vi sluppet å sitte rett opp og ned å prate, sier hun.

Og mamma legger til: – Kanskje kunne vedkommende også gi hjemmene litt informasjon på forhånd. Det er skremmende for et barn å passere fengselsportene for første gang.

I kveld skal Martine og mamma på premieren på tegnefilmen «Du velger selv».

Se Dagsrevyreportasjen:

• Du kan også høre radiodokumentaren: «Det er ikke jeg som skal straffes»