Hopp til innhold

Engelsk gir kjedelig undervisning

Engelsk brukes mer og mer i undervisningen på høgskoler og universiteter. Det fører til at vitser og gode historier forsvinner fra forelesningene.

Studenter på forelesning

Illustrasjonsbilde.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det viser undersøkelser fra de skandinaviske landene.

Vitser på eget språk

Birgit Brock-Utne er professor i internasjonal pedagogikk. Hun mener at det å undervise på engelsk tar bort mye av det levende og underholdende språket i undervisningen.

- Det er vanskelig å vitse og komme på ordspill når du snakker på et språk du ikke virkelig behersker, sier hun.

Brock-Utne har jobbet lenge med problematikken rundt det å undervise på engelsk, både for folk som snakker norsk - og for folk som snakker swahili.

- Problematikken er veldig tydelig i Tanzania. Her foregår undervisningen på engelsk, men lærerne slår over til swahili når de skal være morsomme, eller har en god historie å fortelle.

- Det uformelle forsvinner

En ny undersøkelse fra Danmark viser at også danske lærere dropper vitsene og de morsomme replikkene når de skal undervise på engelsk.

- Det uformelle språket forsvinner, forteller lektor Hanne Tange.

- Og det uformelle språket er hele poenget med å få en lærer til å stå foran en forsamling og undervise. Læreren skal hjelpe elevene med å forstå vanskelig terminologi og ting de allerede har kunnet lese om i en bok, legger hun til.

- Veldig lærersentrert

I Sverige foregår nå rundt 20 prosent av undervisningen ved de videregående skolene på engelsk. Ifølge en ny doktorgrad blir det mindre småprat også der. Birgit Brock-Utne mener dette er en uheldig utvikling.

- Jeg synes ikke dette er en god løsning. Undervisningen blir helt annerledes. Det blir veldig lærersentrert, og elevene sier nesten ingenting. De sitter der forknytt, og du får ikke den dialogen du hadde før dette ble innført. Det er mye bedre at studenter reiser til utlandet der lærerne har engelsk som førstespråk, sier Brock-Utne.

Hva synes du om undervisning på engelsk? Si din mening!

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images