Imagine being here now: Den sjette Momentumbiennalen, Moss, til 2.10.
Momentumbiennalen i Moss har vært arrangert med ujevne mellomrom siden 1998. Årets biennale har fått tittelen «Imagine being here now,» og fokuserer på vår opplevelse av tid. Vi har alle opplevd hvordan tiden kan stå stille, eller rase avsted, hvordan man kan oppleve at fortid og fremtid kan flyte sammen i øyeblikket. Utstillingen favner i alt 50 kunstnere eller kunstnergrupper, som på ulike måter tar for seg denne spennende tematikken.
Frossen tid
Jeg har for eksempel stor sans for Naeem Mohaiemens prosjekt, en kunstner fra Bangladesh som gjennom fotografi og poetiske tekster utforsker dramatiske hendelser, kanskje krigs - eller terrorhandlinger. Som betrakter er man usikker på om det er fiktive eller virkelige hendelser som skildres. Gjennom fotografiske glimt som for eksempel bildet av et lite svart fly mot en blå himmel, eller en mektig, ruvende mannsskikkelse mot et sterkt neonlys i natten, samt fotografier av smadret glass, gir han oss bruddstykkene av hendelser, som vi ikke vet om inngår i en enkelt eller flere historier. Som en del av verket har også Mohaimen støpt halvfremkalte polaridbilder inne i blokker av gjennomskinnelig plast, slik at det ser ut som om de er frosset fast. Dette er et enkelt, men likevel kraftfullt bilde på hvordan vi gjennom fotografiet nettopp desperat forsøker å fastholde øyeblikket, og slik sett motarbeide døden.
Rykte om et hemmelig verk
Et annet interessant prosjekt er kunstnerduoen SEXTAGS, to gutter som faktisk kommer fra Moss. I utstillingen bidrar de med et monter med ulike tegninger, tekster og trykksaker, som blant annet forholder seg kritisk kommenterende til Momentumbiennalen. I tillegg har disse unge kunstnerne i det skjulte tatt seg noen voldsomme friheter i utstillingen, noe friheter som ikke umiddelbart er synlige. Jeg skulle gjerne beskrive dette interessante prosjektet i detalj, men siden det er definert som en hemmelighet, som noe uoffesielt, setter jeg det bare ut som et løst rykte, som den enkelte selv kan undersøke nærmere.
I en labyrint
Kunsthallen i Møllebyen, der brorparten av arbeidene vises, er utformet som en veldig labyrint. Utstillingsarkitekturen som er et kunstverk i seg selv, er designet av Øystein Aasan. Som betrakter blir vi en tanke desorientert, men samtidig skapes et behagelig og befriende rom omkring de ulike arbeidene; man forholder seg bare til ett enkelt prosjekt til enhver tid. Dette fungerer veldig bra.
For besøkende uten bil er det anbefalt å ta med seg sykkel enten man kommer med buss, tog eller ferge. Det er nemlig relativt langt å ta seg gjennom biennaleområdet fra Kunsthallen som befinner seg i Møllebyen i Moss sentrum til Galleri F 15, en gammel ærverdig bondegård i naturskjønne omgivelser ute i havgapet på Jeløya.
Opplevelsen av utstillingen på F15 er en ganske annen enn den nede i byen. Her er det ikke noen labyrint man forviller seg inn i. Vinduene er ikke blendet som i Kunsthallen. Her forholder man seg aktivt til det gamle, vakre våningshuset på Alby gård. Dagslyset får slippe inn, og vi kan se ut på den vakre, eldgamle eplehagen utenfor.
På gjengrodde stier
Albyhagen var forøvrig et stridens eple i forkant av utstillingen. Den danske kunstnergruppen Wooloo ville nemlig la hagen får gro vilt og utemmet i to år frem til neste Momentumbiennale. På denne måten ville man i god “land art”- tradisjon la naturen selv bli en slags skulptur. Kunstnergruppen ville igangsette en prosess som var utenfor deres egen kontroll. Gjennom dette prosjektet ville man se hva som skjer når man lar et gjennomkultivert landskap gro fritt, som et sterkt bilde på hvor flyktige våre spor på jorden faktisk er. Dette verket kan bare oppleves gjennom prosessdokumentasjon, som en urealiert idé.
Momentumbiennalen 2011 er en rik og inspirerende opplevelse, med sin interessante og poetiske tematikk, og med sitt vell av igangsettende og flotte enkeltarbeider.
