Hopp til innhold

Deeyah truet til taushet

År med dødstrusler og trakassering har skremt Deeyah vekk fra offentligheten. Nå gir hun opp sangkarrieren.

Deeyah

Etter en rekke dødstrusler flyktet Deeyah fra Norge til Storbritannia, og så videre til USA.

Foto: Myspace / www.deeyah.com

- Jeg har opplevd dette et par ganger for mye, og nå tør jeg ikke ta fatt på musikkarrieren igjen i USA, sier artisten til NRK på telefon fra sitt nye hjem i Atlanta.

Deeyah

Deeyah, også kjent som Deepika.

Foto: Myspace.com / www.deeyah.com

En uke etter at hun mottok ”Frihet til å skape”-prisen fra organisasjonen Freemuse, forteller Deeyah nå til NRK at hun har gitt opp sangkarrieren. År med dødstrusler og trakassering har skremt henne vekk fra offentligheten, men navneskifte og eksil har ikke hjulpet.

- De fleste som kommer med trusler føler seg trygg bak dataskjermen eller telefonen, og driver bare med tomt snakk. Takk og pris for det, men det er nok at det bare finnes én der ut med en skrue løs, sier Deeyah.

Deeyah het opprinnelig Deepika Thathaal, bodde i Oslo og var i ti år media-Norges multikulturelle popmaskot. Etter en rekke dødstrusler endret hun navn og flyktet fra Norge. Situasjonen i Storbritannia var ikke stort bedre, og hun flyktet videre til USA.

Sangen "What will it be" vakte sterke reaksjoner. Videoen viser en burkakledd kvinne som vandrer gjennom et urbant landskap, og en rekke asiatiske kvinner med teip foran munnen. På slutten av videoen tar kvinnene teipen fra munnen, og Deeyah kaster burkaen og vi ser henne i bikini.

- Parallelle verdener

Deeyah forteller at hun ikke ser på seg selv som offer, og understreker at det finnes millioner av mennesker som har det verre enn henne.

- Men jeg tror at det er mange som ikke forstår at det finnes parallelle verdener i Norge. Jeg har rett til å gjøre som jeg vil og kle meg som jeg vil, men det finnes krefter også i Norge som gjør dette veldig vanskelig. Jeg valgte å fortsette med musikk i andre land, men i Norge har det vært ekstra vanskelig. Jeg vil helst ikke snakke om det for jeg vil ikke at folk skal vite hvor vanskelig det er, sier Deeyah.

Videre forteller Deeyah at apparatet rundt henne i stor grad ikke har ønsket å forholde seg til de problematiske sidene rundt hennes karriere.

- Det er veldig vondt og vanskelig, og ingen regnet med at dette skulle skje. Jeg trodde jeg ville bli sett på som en positiv forandring. Managere og plateselskap regnet heller ikke med at dette ville skje, og de fleste forsøkte å ta avstand fra hele greia fordi det er vanskelig, ekkelt og rart.

Det er over 20 år siden hun debuterte som artist på NRK programmet Halv 7, men hun mener det er like vanskelig for artister i dag.

- Da jeg jobbet i Norge fikk jeg mye støtte både fra media og musikkindustri. Det var stor aksept for folk med muslimsk bakgrunn, så hvorfor har det ikke kommet flere? Det er skremmende at ingen i den yngre generasjonen tørr å satse på dette, sier Deeyah.

Sterke motrørsler

Ole Reitov i organisasjonen Freemuse mener det finnes sterke motrørsler til den fundamentalistiske motstanden Deeyah har opplevd.

- Vi må alltid være klar over at det er en veldig liten gruppe som er fundamentalister, men hver gang en slik gruppe føler en liten seier skyter de frem sin posisjon. Men det finnes også positive krefter, i England finnes mange unge muslimske kvinner som holder på med musikk og som står på sitt.

Kirkelig kulturverksted ga ut Deeyahs første plate i 1992. Den gang kalte hun seg Deepika og var 15 år gammel. Erik Hillestad forteller at det er plateselskapets oppgave å støtte artister så godt som mulig.
- I Kirkelig kulturverksted har jobbet en del med dette; ikke med Deeyah, men med to artister fra Iran som er forbudt i sitt hjemland, sier Hillestad.

Artistansvarlig i EMI Hans Petter Haaland forteller at hans avdeling i Norge ikke har vært borte i denne problemstillingen.
- Men om vi skulle sluppet en slik artist, låt eller video hadde vi forventet reaksjoner og vært forberedt på det, sier Haaland.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.