Hopp til innhold

– Skandaløs behandling av Munch

– Jeg kjenner en sorg i meg over måten Norge behandler arven etter Edvard Munch, sier Håkon Bleken. Andre kunstnere bruker ord som skandale og katastrofe.

Lambda-montasje

Norske kunstnere raser mot norske politikeres manglende handlekraft i behandlingen av nytt Munch-museum. Øverst fra venstre: Inger Sitter, Ørnulf Opdahl, Marianne Heske, Håkon Bleken og Unni Askeland.

Foto: Krister Sørbø/Bjørn Sigurdsøn/Scanpix/Gorm Kallestad/Erlend Aas/Geir Olsen/Herreros arquitectos

Håkon Bleken

Håkon Bleken

Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

– Munch, som var en stilfull herre, blir jo fullstendig neglisjert. Det er helt fryktelig, sier Bleken.

I ettermiddag vendes et nytt blad i historen om arven etter en av våre største kunstnere. Oslo bystyre får nok en gang saken om nytt Munch-museum til behandling.

Opposisjonen har underskrevet en avtale som er sikret flertall, dersom ingen bryter ut. Avtalen innebærer at «Lambda» i Bjørvika blir lagt på is.

Håkon Bleken vil ha et flunkende nytt museum på Tøyen.

Det er jo nærmest et arbeiderstrøk. Det var viktig for regjeringen Gerhardsen at kulturen skulle ut til folket. Jeg er ikke bekymret for besøkstallene. Munch trekker som en magnet.

Håkon Bleken

– Ufattelig dårlig

Fotografen Per Maning er enig.

– Jeg synes Norge behandler arven etter Munch ufattelig dårlig. Hadde jeg hatt makten ville jeg bygget et fantastisk nytt museum på Tøyen, sier han.

Hør kunstnerne i Kulturnytt:

LES OGSÅ:

– Skammer seg

Inger Sitter

Inger Sitter

Foto: NRK

Inger Sitter synes det hele begynner å ligne en farse.

– Jeg synes Norge behandler arven etter Edvard Munch forferdelig dårlig. Det er til å skamme seg over, og det har jeg gjort i mange år. Gi Snøhetta eller noen andre norske arkitekter oppdraget, og bygg et nytt museum på Tøyen snarest, sier Sitter.

Harald Bodøgaard er billedhugger. Han er ikke nådig når han blir spurt om hvordan han synes Norge behandler arven etter Edvard Munch.

– Skammelig og katastrofalt, sier Bodøgaard. Han mener «Lambda» bør bygges så snart som mulig.

Flere filialer

Maleren Kurt Edvin Blix Hansen synes rent generelt at den visuelle kunsten behandles ekstremt dårlig i Norge.

– Arven etter Edvard Munch er nasjonal. Derfor burde det, i tillegg til et stort sentralt museum, også vært bygget noen filialer. Munch-samlingen kunne ambulert i stedet for å leve et liv i magasiner, sier Blix Hansen.

Tenker for smått

Marianne Heske er en av mange kunstnere som mener vi bør tenke stort, vidt og bredt.

Problemet med dette landet er at vi har vanskelig for å forstå kunst. Ingen går skikkelig inn i det, og budskapet blir totalt neglisjert. Derfor handler debatten bare om det ytre, ikke om Munch som person og kunstner, ei heller om hans kunst.

Marianne Heske
Ørnulf Opdahl

Ørnulf Opdahl

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

– Det er jo en nasjonal skatt vi snakker om. Feilen er vel at det er Oslo kommune og ikke staten som har forvaltet den, sier Ørnulf Opdahl.

Han mener vi har en tradisjon for å behandle Edvard Munch slett.

– Det var fint at Munch-museet ble bygget i sin tid, men det begynner jo å bli veldig lenge siden. I mellomtiden har Edvard Munch fått en stadig stigende berømmelse internasjonalt, sier Opdahl.

Han går inn for «Lambda», fordi det er det Munch-museet ønsker seg.

– Jeg synes vi bør høre på fagmiljøet, sier han.

– Litt pinlig

Victor Lind

Victor Lind

Unni Askeland synes vi nå skal «gjøre det beste ut av det».

Etter hennes mening er det å bygge «Lambda», som vant arkitektkonkurransen, og som er tegnet av den spanske arkitekten Juan Herreros.

– Jeg synes det er litt pinlig å behandle utenlandske arkitekter på denne måten, sier hun.

Kunstneren Anne Rita Nybostad synes Munchs kunst er klønete og stemoderlig behandlet.

– Staten burde bidra til at vår mest kjente kunstner presenteres optimalt, både nasjonalt og internasjonalt, sier hun.

Billedkunstneren Victor Lind mener at denne saken er preget av helt andre interesser enn å bygge et museum for Munchs kunst.

Sett i ettertid har ikke Oslo kommune gjort seg fortjent til denne arven. Behandlingen av Munch er meget slett og preget av grov og utillatelig uvitenhet. Det var jo mange instanser og personer som kunne gjort det bedre.

Victor Lind

Victor Lind foreslår å bygge et stort, nytt museum på Tøyen.

– Det kan samle flertallet og dermed realiseres, sier han.

Kulturkommentator Agnes Moxnes i NRK og kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende er enige: Fagmiljøet har kommet alt for sent på banen. Hør kommentarene her:

Kulturstrøm

  • Hederspris til P4-profil

    Bjørn Faarlund (61) er tildelt Prix Norges hederspris for 2025. Det er den høyeste utmerkelsen i norsk radio- og podkastbransje.

    Faarlund har vært programleder for P4s Radiofrokost i 25 år, og var før det en profilert nærradiostjerne i Radio 1 Oslo.

    – Årets hederspris går til en programleder som har vært en fast følgesvenn for det norske folk gjennom flere tiår - en ekte venn i øret, skriver juryen i sin begrunnelse.

    Prisen ble delt ut under åpningen av bransjekonferansen Lyddager.

  • Operaen vann pris for operaalbum

    Innspelinga Den Norske Opera & ballett gjorde av Richard Wagners «Den flyvende hollender» er kåra til årets operaalbum av Gramophone, som er det leiande tidsskiftet for klassiske innspelingar.

    – Gramophone-prisen er ei stor anerkjenning for heile Nasjonaloperaen – for Operakoret, Operaorkesteret og solistane på scena, seier operasjef Randi Stene i ei pressemelding.

    Prisane blei etablert i 1977, og blir sett på som ein av dei mest prestisjefylte utmerkingane innan klassisk musikk.

  • Bergen Filharmoniske Orkester vann prestisjetung pris

    Bergen Filharmoniske Orkester vann prisen Orchestra of the Year 2025 i London onsdag kveld. Det er tidsskriftet Gramophones som deler ut prisen. Deira årlege Classical Music Awards er nokre av dei mest prestisjetunge prisane innanfor den klassiske plateindustrien, og kan samanliknast med Grammy Awards, skriv Bergen Filharmoniske Orkester i ei pressemelding.

    Det viktigaste med denne prisen er kanskje ikkje at me får han for det me allereie har oppnådd, men at den viser kva som er mogleg. Bergen er kanskje ikkje nokon stor by i europeisk målestokk, men framleis ein musikk- og kulturby av internasjonalt format. Heile byen kan vera stolte av Bergen Filharmoniske Orkester, seier Sigurd Sverdrup Sandmo, som er direktør i Musikkselskapet Harmonien.

    Torsdag kveld skal orkesteret feira sigeren saman med publikum på konsert i Grieghallen, skriv BT.

    en mann og en kvinne som sitter på en benk
    Foto: Henning Målsnes