Er du i overkant opptatt av å «like», «poke» og granske ekskjærestens feriebilder? Da er du sannsynligvis kvinne. Det viser ny, norsk forskning på Facebookavhengighet. Blir du i tillegg rastløs og urolig når du ikke har tilgang til Facebook, kan det hende du er i faresonen.
– De som har en tendens til å være litt engstelige, sosialt usikre og bekymre seg en del har en større sannsynlighet for å bli avhengige av Facebook enn andre, sier Cecilie Schou Andreassen.
Hun er klinisk psykologspesialist og doktor i psykologi, tilknyttet Universitetet i Bergen (UiB) og stiftelsen Bergensklinikkene. Her har man nå lagt frem resultater fra et nytt forskningsprosjekt om avhengighet av Facebook.
Kvinner og ungdom mest disponible
I forskningen som er gjort er 423 studenter intervjuet. Andreassen forteller at når deg gjelder avhengighet som involverer et sosialt aspekt, er kvinner mer såbare til å utvikle en avhengighet enn menn.
– Våre resultater viser at kvinner og yngre brukere av Facebook har større sjanse for å bli avhengige enn andre. Andre studier viser også de samme tendensene, sier hun.
- Les også: Facebook gjør deg ulykkelig
Andreassen og kolleger har utviklet et skjema med seks faresignaler: «Bergen Facebook Addiction Scale». Skjemaet var total mangelvare på feltet både nasjonalt og internasjonalt før denne forskningen ble gjort, og skal kunne avgjøre om du er avhengig eller ikke.
Seks kjennetegn på avhengighet:
- Bruker mye tid på Facebook
- Kommer i konflikt med de rundt seg på grunn av den avhengighetsskapende adferden
- Tendens til tilbakefall om man har prøvd å ta kontroll over avhengigheten
- Ubehagelige følelser og abstinenser som rastløshet og urolighet om tilgangen til Facebook opphører.
- Humørendring
- Får et større og større behov for å være på Facebook
Er du pliktoppfyllende = ingen fare
Ifølge Andreassen er det er mange ting som kjennetegner å være avhengig av Facebook. Det er ikke sånn at har du møtt én Facebookavhengig har du møtt alle.
– Også de som er veldig utadvendt og preget av mye energi og positive følelser kan skårer høyere på Facebook-avhengighet. Dette er personer som er så sosiale i utgangspunktet og da bruker FB som en ekstra kanal i tillegg til andre ulike kanaler for å kommunisere og uttrykke seg selv på.
Er du derimot veldig strukturert, ordentlig, selvdisiplinert og pliktoppfyllende bruker du gjerne tiden på andre ting, og har også mindre fare for å utvikle avhengighet for dette mediet.
Ingen direkte studier på behandling
Det er ikke gjort noen studier på hvordan man skal kunne behandle Facebook-avhengighet. Men, ifølge Andreassen er det naturlig å innhente kunnskap fra behandling av parallelle avhengigheter, som spillavhengighet, som er innlemmet i et formelt diagnosesystem.
– Facebook- og internettavhengighet er såpass nye begreper og for nytt til å være innlemmet i et slikt system. Når det gjelder spillavhengighet og annen type rus- og kjemisk avhengighet, ser vi at kognitiv adferdsterapi fungerer bra som behanling, sier hun.
Det innebærer å endre tankemønstret slik at det påvirker følelser og adferd på en positiv måte.
– Foreldre kan også være med på å regulere Facebook-bruken på en god måte i forhold til barn og ungdom. Man kan også prøve å gjøre noe selv; lage en plan og gi seg selv restriksjoner rundt hvordan man skal gjøre seg uavhengig.
Forskningsesultatene har fått omtale internasjonalt, og er skrevet om blant annet i The Telegraph.