Mannen som leverte Risørnivå av godt gammelt merke het Johannes Weisser. På scenen i den trange Risørkirken overbeviste den norske barytonsangeren med naturlig dramatisk innlevelse og nydelig klang i Mozartarien "Donne mie la fate a tanti" fra operaen "Cosi fan tutte".
Den norske barytonen Johannes Weisser leverte konsertens beste innslag, ifølge NRKs anmelder.
Foto: Fredrik ArffOver til jazz
Sopranen Berit Norbakken Solset ble en god del blekere i sitt arieutdrag fra samme opera. Akustikken i kirken er krevende og avslører det meste. Uansett dvelte ikke konserten lenge ved dette, for da var det inn med jazz og Bellmannviser. Det må være for første gang i den klassiske, høyprofilerte Risørfestivalens historie!
Heller mer Weisser
Det var aldeles ikke dårlig fremført, jazzgitaristen Jon Eberson Group med vokalist Hilde Kjersem i spissen gjorde en fin og ganske sløy jazzversjon av Oscar Brown Jr.s 60-tallslåt "Forbidden Fruit". Det nye faste festivalorkesteret, Det Norske Kammerorkester, sang løssluppent nok med på refrenget. Men jeg skulle heller hatt dette som ekstranummer, og mer av Johannes Weissers lysende Mozartsang. Men det er en viss dreining mot en mindre klassisk-tung festivalprofil etter at Leif Ove Andsnes sluttet som kunstnerisk leder. Heldigvis får vi mer av Weisser senere i festivalen.
Malplasserte viser
Da Bellmanvisene dukket opp etter pause, føltes det som om veien fra kammermusikkens finstilte univers var brutt fullstendig. Visene ble fremført av Sveriges kapasiteter i visefaget, Mikael Samuelsen og Bengt Janson på akkordion. Men det bastante uttrykket og en stemme som ikke helt bar, ble malplassert i denne settingen.
Lederduo med glimt i øyet
Men mye ble hentet inn igjen da den nye lederduoen Henning Kraggerud og Lars Anders Tomter var solister i Mozarts stemningsfulle Sinfonia Concertante til slutt. Et litt vemodig stykke, men fremført med glimt i øyet ga oss en flik av hva kammermusikk kan utrette i samspill mellom scene og sal. Derfor gleder vi oss til mer fra festivalen.
