Hopp til innhold

DR stoppet omstridt julekalender - nå slippes den på nett

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Julekalender med dukkefilm med soldater i hasjrus i det fiktive «Problemistan» ble stoppet av DR. Nå slippes den på nett.

I fjor valgte Danmarks Radios kanal DR2, danskenes svar på NRK2, å ta den svært påkostede julekalenderen H*A*S*H av sendeskjemaet.

Nå dukker den opp på nettet, fordi den eksterne produsenten mener at serien fortjener et liv på nettet, skriver den danske avisa Politiken.

Serien, hvis tittel henspiller til den humoristiske krigsserien M*A*S*H, sendes på hashtv.dk og på Facebook fra 1. desember.

Serien ironiserer over dansk krigsinnsats i Afghanistan, og skildrer danske soldater i hasjrus i kamp mot like tåkelagte «tulipaner», lokale opprørsstyrker i det fiktive landet Problemistan.

HASH

Scenen fra julekalenderen «H*A*S*H*» som slippes 1. desember.

Foto: Hashtv.dk

Serien har allerede kostet mellom sju og åtte millioner, men da den i fjor ble skrotet var bare to episoder ferdigskrevet. Årsaken til at den ble fjernet fra sendeskjemaet var i fjor at DR2 ikke syntes den var morsom nok.

– Det var mer pinlig enn morsomt. Alle var innstilt på å gi det en sjanse, men det var ikke mye det var verdt å le av. Vi har gjennom mange år bygget opp en forventning til satiren og julekalendrene vi lager her på DR2, og det omdømmet vil vi ikke sette på spill, sa sjefredaktør Arne Notkin til Politiken i september i fjor.

– Tror det lå noe annet bak

Avgjørelsen ble tatt på bakgrunn av to uferdige episoder av kalenderen, og flere spekulerte i om temaet har vært for kontroversielt, ikke minst produsenten selv.

– Jeg fikk tidlig følelsen av at det lå noe annet bak. DR hadde tre og en halv måned til å klippe, og hvis man vet litt om film og tv vet man at det tar tid å produsere. Plutselig, midt i prosessen, ba DR om to avsnitt umiddelbart, og de var ikke ferdige, sier produsenten Niels Bald til NRK.no.

– Deretter gikk de rett ut og forkastet hele serien. Det er 50-60 personer som har jobbet med denne serien, og det føltes grotesk, sier han.

Arne Notkin, sjefredaktør i DR, var mannen som tok avgjørelsen om å skrote serien, men går ikke med på at det lå noe annet bak .

– Holdt ikke et voksent nivå

– Det er sårt for en produsent å høre at serien ikke lever opp til våre krav om kvalitet, og det er lettere for ham å tiltenke oss alle mulig slette motiver, men vi traff vår avgjørelse ut fra en kvalitetsvurdering at humoren i serien ikke holdt det voksne nivå vi skal ha, sier han til NRK.no.

– Det er mulig barn synes serien er morsom fordi det er dukker, men serien skal rettes til et voksent publikum fordi den omhandler vold, død og ulykke, sier han.

Julekalenderen ble kontroversiell i Danmark i fjor. Den følger en gruppe danske soldater som sendes til det fiktive landet Problemistan, der de må kjempe mot tulipanene, som holder til i fjellene der soldatgruppen er utstasjonert.

Tulipanene angriper imidlertid sjelden, og soldatene tilbringer det mest av sin tid med å røyke hasj og rote seg opp i ekstreme situasjoner.

– Ikke krigskritikk eller hasjreklame

Det er slapstickhumor iblandet en slags virkelighetsbeskrivelse av dansk krigsinnsats, mener produsenten selv.

– H*A*S*H handler om det groteske og det absurde ved krig. Dette er en eksplosiv serie fylt med veibomber og vådeskudd, og noen dør i hvert eneste avsnitt. Men vi tar ikke stilling til om Danmark skal være i krig eller ei. De lokale tulipanene og de danske soldatene oppfører seg like tåpelig, sier Bald.

Han mener heller ikke dette er et innlegg i hasj-debatten.

– Den er ikke prohasj, ikke på noen måte. Jeg vil ikke at noen unge mennesker skal prøve hasj, det har ikke vært det som har vært problemet, tror jeg. Det dør mange dukker her, og mitt inntrykk er at det har med det å gjøre. Det er mange seere i Danmark som har merket krigen, og ikke minst karikaturstriden, sier han

Til tross for den røffe handlingen mener Bald serien passer bra for ungdom.

– Jeg tror det vil være befriende for barn og unge å se denne serien, for du kan fortelle noe med dukker som du ikke kan med virkelige mennesker. Det er jo «bare» dukker, sier han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober