Hopp til innhold

Krangel om lydnivå

Norsk musikkråd bryter samarbeid med Helsedirektoratet på grunn av uenighet om lydnivået på musikkarrangement.

Fra Infernofestivalen på Rockefeller

For høy lyd? Bildet er hentet fra Infernofestivalen på Rockefeller.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Norsk musikkråds kampanje Grenser for lyd er musikkbransjens samarbeidsorgan for forebygging av hørselsskader. Nå bryter musikkrådet sitt samarbeid med Helsedirektoratet.

Grunnen er at de mener direktoratets forslag til lydveiledning for konsertarrangører bryter med intensjonene i Kulturloven, som fastlegger offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, og dermed knebler norsk musikkliv.

«I forslaget til veileder framstår det som om det er helseskadelig å gå på konsert eller delta på festival. Grenser for lyd mener dette er misvisende og at musikk er en kilde til trivsel og glede.» skriver prosjektleder for Grenser for lyd, Erica Berthelsen, i et innlegg på musikknettstedet Ballade.

– Kravene til lydnivå må være mer realistiske. De kan ikke være så strenge at man ikke får gjennomført noe som helst, sier Berthelsen til NRK.

Helsedirektoratet ikke bekymret

Helsedirektoratet ønsker å senke lydnivået på konserter og festivaler i Norge for å ta vare på hørselen til publikum og ansatte ved arrangenentene. Samarbeidsbruddet med musikklivet uroer ikke avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Ole Trygve Stigen.

– Vi skulle gjerne ønske at de stilte seg bak vårt forslag, men samtidig så tror jeg ikke vi er så langt unna en enighet, sier han.

– Hva sier du til påstanden om at forslaget deres knebler kulturlivet?

– Vi ønsker ikke å kneble kulturlivet, men vi er nødt til å finne en balansegang mellom hensynet til lydnivå og både hørselskader og naboer.

Se til Danmark?

Fremfor videre samarbeid med norske helsemyndigheter lufter Erica Berthelsen i Norsk musikkråd muligheten for å gjøre som danskene.

«I Danmark har man hatt stor suksess med at bransjen selv korrigerer sitt lydnivå. Her har konsertarrangørene, med Roskilde og Vega i spissen, etablert en grenseverdi og et system for lydmålinger som de selv benytter og overvåker. Slik overholder bransjen lover og regler på et nivå som er forståelig og forsvarlig både for bransjen selv og for publikum. Kunne dette vært en modell for Norge også?», spør hun i sitt innlegg på Ballade.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» av medisinske årsaker

    Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» før lørdagens konkurranse.

    Det er vonde tær som gjør utslaget, melder TV 2. Nærmere bestemt en stor betennelse i to tær som har vart i to år.

    – Jeg trosset legen i to uker, gikk på parketten med sterke smertestillende, bedøvelsessprøyter og kortison. Det har vært en lege som har sagt at jeg ikke skal danse, men jeg trosset ham i to uker. Nå sa han: «Nok er nok, nå går det ikke lenger. Det er uforsvarlig at du fortsetter», sier Bakke.

    Han er «skikkelig lei seg» over å måtte trekke seg fra «Skal vi danse», som han drømte om å være med på i ti år.

  •  Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner

    Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner frå 2025, til 27 milliardar kroner.

    Kulturminister Lubna Jaffery meiner det er viktig med meir kunst og kultur i ein utrygg tid, der ein i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj.

    – Vi meiner det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen og idretten, seier kultur- og likestillingsministeren.

    Dans, musikk- og scenekunstinstitusjonar, museum, frivilligheit, ytringsfridom og utvikling av KI er nokre av felta regjeringa har valt å prioritere.

    Lubna Jaffery med langt svart hår
    Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
  • Tre store motehus blir bøtelagt av EU-kommisjonen

    Motehusa Gucci, Chloé og Loewe blir bøtelagt med over 157 millionar euro for å ha gjennomført prising som er i strid med EU sitt reglement, kjem fram i ei pressemelding frå EU-kommisjonen.

    Motehusa skal ha fastsett vidaresalsprisar i strid med EU sine konkurransereglar.

    Motehusa skal ha avgrensa moglegheita for uavhengige tredjepartsforhandlarar til å sette eigne prisar for produkt designa og selt under merkevarene.