JazzCode – Being Here

Hør anmeldelsen

Koblet med den svenske pianist Lars Jansson og trønderbassist Mats Eilertsen byr de på tolv håndplukkede låter med jazzhistoriske perspektiver. Her er Charlie Parker-bebop og John Coltrane-utfordringer, nyere amerikanske komposisjoner, gamle standards og pianist Janssons selvkomponerte temaer, heriblant en litt stusslig åpningslåt hvor det skjer forbausende lite. Men så tar Jazzcode-kvartetten til de grader av!

Overrasker

Allerede i temapresentasjonen av ”Willow weep for me” går Knut Riisnæs inn i en oktavlek som gir nye perspektiver til den gamle klassikeren, og siden løfter han låta til store høyder. I det hele tatt har Riisnæs en utrolig evne til alltid å overraske. Som en komponist snur og vender han på motivene, utvikler sine improviserte linjer effektivt og skaper lytterforventninger som han nettopp ikke innfrir, men velger andre og smartere veier. Iblant tar han oss til full ekstase, som i Tom Harrells Moon Alley. Andre ganger er det som om Knut Riisnæs ikke tenner helt og gir seg etter et par runder – for eksempel i Parker-bluesen Au Privave som nesten kunne vært redigert bort - den blir bare et pliktløp.

Blinkskudd

En komposisjon av den kanadiske norgesvennen Kenny Wheeler svinger godt, selv om Lars Jansson forstyrrer sin egen pianosolo med unødig mye grynting – Keith Jarrett har åpenbart vært skoledannende også i Sverige. Jansons ballade Hilda Smiles blir vel klisjéfylt og konvensjonell, mens gamle Green Dolphin Street byr på fullt kjør og viser Rainbow-produksjon på sitt beste – med fulltonende bassopptak og tett trommelyd. Jeg savner mer gjennomarbeidede avslutninger på flere av låtene og skjønner jo at det ikke ligger langt samarbeid bak denne produksjonen. Men som uhøytidelig jazztreff er Jazzcode-kvartettens Being Here et blinkskudd. Iblant trengs det faktisk ikke mer.

• JAZZCODE - BEING HERE
• Knut Riisnæs, tenorsax
• Lars Jansson, piano
• Mats Eilertsen, bass
• Carl Størmer, trommer
• NOJAC 1104