Hopp til innhold

Sissel takker barnevernet for at de tok barna fra henne

– Jeg hadde nok ikke levd i dag dersom barnevernet ikke hadde grepet inn, sier tidligere rusmisbruker Sissel Venge. Hennes 26 år gamle sønn tror både han selv og søsteren ville ramlet på kjøret hvis de hadde blitt hos moren.

Sissel Venge tror hun ikke hadde vært i live om ikke Barnevernet hadde grepet inn.

TØFF KAMP: Sissel Venge gikk på amfetamin og hasj, samtidig som hun hadde to små barn. Til slutt grep moren inn og ringte Barnevernet.

Året er 1986. 20 år gamle Sissel er blitt mor til lille Torbjørn. Men jakten på neste rus er minst like viktig som barnet for den nybakte moren. Den unge askøykvinnen er hektet på amfetamin og hasj, og hun har null kontroll over situasjonen - selv om hun tror det selv.

Torbjørn Venge

GLAD HAN BLE TATT: Torbjørn Venge tror han selv kunne fått store problemer om ikke Barnevernet hadde grepet inn.

Foto: Andre Marton Pedersen / NRK

– Jeg trodde at jeg kunne slutte akkurat når jeg ville. Så feil kan man ta, sier Sissel i dag.

Mormor varslet barnevernet

Fire år senere ble hun mor igjen, denne gang til en datter. Men rusen var fortsatt førsteprioritet. Stadig mer av omsorgen ble overlatt til hennes egen mor.

Men en dag fikk mormor nok. Da Sissel skulle ut «en liten tur» og kom tilbake fire dager senere, hadde barnevernet fått beskjed om at situasjonen i hjemmet var uholdbar.

– Da jeg kom hjem for å hente ungene hos mamma, hadde hun ringt til barnevernet og de hadde hentet dem, forteller Sissel.

Syv års kamp mot rusen

Det voldsomme inngrepet i familiesituasjonen var det hun trengte for å gå i gang med sitt livs hardeste kamp.

Fast bestemt på å få barna tilbake, gikk hun i strupen på sin egen rusavhengighet.

Kampen var lang, men ble kronet med seier. Syv år senere var Sissel rusfri og fikk begge sine to barn hjem til seg igjen.

– Jeg tenker at det som skjedde var til det beste for oss alle. Både jeg og min søster kunne havnet på samme kurs som henne, sier sønnen Torbjørn, som nå jobber som kokk.

Roser fosterforeldrene

Selv tror Sissel at barnevernet reddet den lille familien fra fullstendig undergang.

Rita Tonning

SØKER FAMILIER: Rita Tonning i Bufetat sier det er behov for en rekke familier over hele landet.

Foto: Bård Siem / NRK

– Mest sannsynlig hadde jeg ikke levd i dag om det ikke hadde skjedd, sier hun.

Nå stiller hun seg bak bønnen fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som ber flere melde seg som fosterforeldre.

I syv år hadde en fosterfamilie ansvaret og omsorgen for hennes to barn, og hun kan ikke få rost dem nok.

– De er hverdagshelter - og vi trenger mange flere, sier Sissel Venge.

Trenger over tusen nye fosterhjem

– Behovet for nye fosterfamilier har aldri vært større, sier rådgiver Sissel Haugland ved Fosterhjemsrekruttering region vest til NRK.

Bare i Hordaland og Sogn og Fjordane venter 215 barn på et bedre hjem.

– På landsbasis trenger vi minst 1000, sier Haugland.

Bufetat har nå begynt å annonsere etter familier med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Rita Tonning i Bufetat sier til NRK at de er på jakt etter flere typer familier.

– Vi har barnerike familier, familier hvor barna er voksne og begynt å flytte ut, enslige, likekjønnede. Det viktigste er at de er genuint glad i barn og har tid, engasjement og overskudd til å ta imot et ekstra barn, sier Tonning.

– Må være gjennomtenkt

Hos NRK Sogn og Fjordane kan du lese om familien Vallestad/Årskaug i Gaular, som etter en tids overveielse meldte seg som fosterforeldre. De har ikke angret et sekund.

– Det er ikke bare å kaste seg rundt og si det. Det må være gjennomtenkt og en må reflektere gjennom ulike sider. En vet jo ikkje hvem en får, hva de har med seg. Det er jo litt skummelt, sier Heidi Vallestad.

LES DERES HISTORIE: Bufetat treng fleire som Heidi og Sigurd