– For all del Bergen, me elske dåkke tebage

Når Kaizers entrer scenen på Koengen, er det lite som minner om polkageneralene, mer som minner om eiendomsmeglere på julebord i dress med tynt slips.

Over 20 000 publikummere har møtt opp, iført regnponcho og Bergansjakker. Når polkaen starter og det epilepsifremkallende lysshowet gjør sitt verste, rykker det i knærne til Bergansjakkene.

– Dette er min 16. Kaizers konsert, roper Fanny Karin Strand Larsen.
– Og min 14. sier Joakim Rosenlund Larsen.

– Det er noe med Kaizers

Halvsøsknene har nå 30 konserter mellom seg, men dette er den første de går på sammen.

– Vi ble kjent som søsken gjennom den felles interessen for Kaizers. Vi har til og med samme favorittlåt, "Bris", forteller Joakim. Det er en sang de aldri har hørt live.

Vennegjengen fra Stavanger har fulgt bandet i de ti årene de har satt sitt spesielle preg på det norske lydbildet.

– Det er noe med Kaizers. De har sin egen musikksjanger, sier søsknene.

20.000 besøkende

– Jeg fikk smuglet med meg en paraply inn forbi sikkerhetskontrollen! Den skal jeg bruke til å komme meg helt fram til scenen. Og så skal jeg opp på scenen! sier Mariell Halstensen, mens hun vifter med en stusslig svart sak. Sammen med venninnen Margrethe Blom Kleiberg er dette den andre konserten med Kaizers.

– Det er go´stemning! Vi skal danse, lover de.

– Det er helt utrolig å se 20 000 på Kaizers Orchestra i kveld! Dette er en merkedag, sier Janove Ottesen. Fra scenekanten forteller han om bandets spede begynnelsen, på en studenthybel i Bergen. Om pumpeorgelet han kjøpte, om sangene som ble skrevet og albumene som ble produsert, i Bergen.

Første til å selge ut Koengen

Sceneshowet er gjennomprodusert og vokalist Ottesen river med seg publikum på en måte som få andre kan. Bandet er det første norske til å selge ut Koengen som headliner. Arrangørene ville sette dem opp på den noe mer beskjedne Plenen, men det holdt ikke. Om Kaizers fortjener tittelen Norges beste liveband er diskutabelt, men det er vanskelig å tenke seg landsmenn som kler Koengen like godt.

– Vi skylder Bergen et par ting. Alle albumene som ble produsert i studio her ble jo fantastiske! sier frontmannen.

– I love you too!

De serverer en god miks av gamle og nyere låter. "Evig Pint" får folk til å gynge fra scenekanten og bak til ølbodene. Ingen danser, men hendene duver i været. Noen billettløse fans forsøker å hoppe over gjerdene bak i området.

- "Slutt, slutt. I love you too!" Ottesen legger kraftig an på publikum, og de gjør seg ikke kostbar. Overalt hører man jentene diskutere hvem av bandmedlemmene de helst vil ha barn med, mens guttene må innrømme at "han er så j***la rå, jeg digger ham!" Men ekstasen uteblir, for det er lite hopping og dansing i folkehavet.

– Er det sånn Bergenspublikummet er, alltid? Dere synger, danser og klapper når dere skal. Men holder kjeft når dere skal det. Dere er en gave, bergenspublikum, sier Ottesen.

Kontroll på Koengen

Under "Hjerteknuser" begynner allsangen på første vers og dansingen er i gang. Med "Kontroll på Kontinentet" viser de at har kontroll på Koengen. Spesielt frontmann Ottesen har en kontakt med publikum som får konsertarenaen til å bli liten og intim til tider.

– For all del Bergen, me elske dåke tebake, sier Ottesen.

Under "Ompa til du dør" kommer øyeblikket der bakken på Koengen skjelver under føttene til 20 000 dansende og småhoppende bergensere.

– Vi er bergensere!

Blant dem som hopper høyest er vennegjengen til Anette Nygård, som er på sin 14. kaizerskonsert.

– Dette er en av de bedre! For sånne som meg er det fantastisk at de har valgt ut så mange av de eldre låtene og noen av de litt sære, sier hun.

– De gir mye til de som bare vil ha god stemning, og for fansen som meg.

– Vi reiser hjem nå, men det vi kommer til å savne er dere. Vi er bergensere! roper Ottesen og takker for ti år. Etter å ha forlatt scenen to ganger og hatt et minutts stillhet, er det som om Bergen bestemmer seg for at nok får være nok. Et høljeregn av dimensjoner åpner seg over en delvis flyktende folkemasse.

Ottesen lar ikke en kald dusj legge en demper på stemningen. For publikummet som holdt ut kommer ett av øyeblikkene mange ventet på, "Maestro".

– Fantastisk! Endelig regner det. Dere er enda nydeligere nå!