«Man kan ikke se at der har vært et nabolag en gang. Alle husene er borte.»

Opoveien i Odda går langs elven Opo. Der ble tre nabohus vasket vekk av de enorme vannmassene. Fem hus fra samme nabolag forsvant i natt.

I ett av husene bodde bestemoren til Renate Aase. Det har vært hennes hjem siden 1953.

– Hele familien er i fullstendig sjokk. Det er forferdelig trist. Mormor er 78 år gammel og har bodd der siden hun var konfirmant, forteller Renate Aase.

Husene ble raskt knust av elven. Onsdag morgen ligger det igjen vrakgods og hvitevarer nær der husene sto.

Vestlandet har blitt rammet av store nedbørsmengder og flom det siste døgnet. Flommen i Voss kommune er nå en såkalt 200-årsflom, og har skapt store ødeleggelser. I Flåm i Sogn og Fjordane har er flere hundre mennesker evakuert fra sine hjem.

• Se også: helikopterbildene fra herjingene i Flåm.

Elven Opo har tatt med seg fem hus, flere uthus, garasjer og en buss i natt.

– Roser kommunen

– Det går nesten ikke an å se at der noen gang har vært et nabolag. Alle husene er borte, sier Aase.

Hun forteller om en veldig spesiell stemning i nabolaget og mye folk som er ute i gatene for å se på ødeleggelsene.

• Les også: Sivilforsvarleiaren såg huset sitt bli tatt av flaumen

– Det er mange folk som går opp og ned gatene her i Opoveien. Det er et veldig spesielt syn forteller Aase.

Selv om Aase er fortvilet over barndomshjemmet til mormoren er hun takknemlig for at mormoren ble evakuert i tide.

– Kommunen har gjort en fantastisk jobb. De tok dette alvorlig veldig raskt og evakuerte mormor allerede i går ettermiddag.

• Les også: Garasjen hans forsvant med elven

Knut Granheim ble også vitne til at hans hus forsvant sammen med nabolaget. Granheim er leder for sivilforsvaret, og jobbet hele natten for å hindre ødeleggelsene.

– Jeg kjente huset riste

Kjetil Skjerven bodde i et hus med tre leiligheter i Opoveien. Han satt i et hus på høyden over Opoveien, og ble vitne til at vannmengdene kom nærmere huset hans.

Til slutt ble han vitne til at det forsvant.

– Jeg fikk sjokk. Jeg hadde ikke tenkt at noe sånt kunne skje, ikke ett sekund hadde jeg tenkt det, sier Skjerven.

Nabolaget ble evakuert i natt, men Kjetil Skjerven dro tilbake til huset midt på natten.

– Konen min ville så gjerne berge noen av bildene vi hadde i huset. Jeg hadde kjørt ned til huset, men ble stående i stikkveien og se på, sier Skjerven.

Grunnmassene forsvant med elven. Så forsvant garasjen hans, og deretter tilbygget til huset hans.

– Til slutt forsvant hele huset vårt. Jeg fikk se det forsvinne ned elven, sier Skjerven.

– Det var tungt. Det er jo et helt liv med minner der inne. Det går ikke an å forklare hvordan det føles å se det bli knust til pinneved. Vi vil ikke kunne finne noe av det igjen, sier Skjerven.

I dag tidlig forsøkte han å gå på jobb som vanlig, men måtte reise hjem igjen. Det ble for tungt.

– Heldigvis var det ingen som ble skadet. Det skal vi være glad for.

Så nabohusene forsvinne

Over på den andre siden av Opoelven bor Jan Ove Sæd. Familiens hus ligger oppe på en liten høyde over elven, og er derfor ikke det første til å bli rammet av at elven går over sine bredder.

Familien hans fulgte med på elven hele dagen, mens nivået ble høyere og høyere.

– Vi så de første gangene flommen brøt inn over støpekantene, mens kommunen bygde voller for å føre elven bort. Vi kunne høre bygninger knase sammen, før vi så dem reise med elven, sier Sæd.

Familien sprang ut for å se hvordan det gikk med bygningene, som traff broen og ble knust til pinneved. De var urolige, og fryktet at også broen kom til å gå med.

– Vi var jo sjokkert, og samtidig nesten litt imponert over kreftene i de enorme vannmengdene.

Om kvelden gikk familien og la seg for å sove. Det ble umulig for Jan Ove.

– Jeg lå og kjente huset riste, Glassene klirret inne i skapene, og dørene slo i låsekassene, sier Sæd.

Naboens hus forsvant

Han sto opp igjen og kikket ut vinduet over til andre siden av elven. Ett hus i Opoveien manglet. Familien gikk ut for å snakke med andre innbyggere, og høre om det kunne stemme at naboens hus var borte.

– På vei hjem igjen hørte vi et brak fra den andre siden av elven. Da så vi et hus som kom seglende ned elven. Det kom i full fart. Da det traff broen, ble det knust på én, to tre, sier Sæd.

– Det var som å knipse med fingrene, så var huset borte. Og det var et treetasjers hus.

Deretter ble de vitne til at naboens hus, like nedenfor deres, ble tatt med av elven. Kort tid etter ble de evakuert. Nå venter familien på nyheter om hvordan det går med deres eget hus.

– Alt vi kan gjøre er å følge med på nyhetene. Foreløpig ser vi at huset vårt står.