– Det å være med på fotball- eller håndballaget gir mer enn bare fysisk aktivitet. Det gir følelsen av samhold i ei gruppe som fører med seg mye positivt, forklarer Lars Korpberget Bjørke, som har skrevet en masteroppgave om ungdom, fysisk aktivitet og psykisk helse ved Høgskolen i Hedmark.
Ved å studere funnene fra Ungdomsundersøkelsene, som ble utført blant tiendeklassinger gjennom et samarbeid mellom Folkehelsa, Universitetet i Oslo, Norges idrettshøgskole og Oslo kommune, har Bjørke sett på utviklingen av ungdommens psykiske helse fra 2001 til 2009.
Bjørkes undersøkelser viser at andelen ungdom som har psykiske plager øker. Den viser også at ungdom som holder på med fysisk aktivitet har en bedre psykisk helse enn de som sitter stille.
– Overraskende stor økning
Bjørkes forskning er et bidrag til et større prosjekt i regi av avdelingen for Folkehelse ved Høgskolen i Hedmark, som skal belyse ungdoms psykiske helse. Og han er først og fremst overrasket over økningen av ungdom med psykiske plager.
I 2001 svarte 15 prosent av de spurte tiendeklassingene at de hadde psykiske plager. I 2009 svarte hele 25 prosent av tiendeklassingene det samme.
– Det er overraskende at økningen var så stor i løpet av åtte år. Ti prosent økning er mye, så det er jo tydelig at der er noe som foregår, sier Bjørke.
Folkehelseinstituttet regner med at mellom 15 og 20 prosent av alle barn mellom tre og 18 år til enhver tid har psykiske lidelser. Og Bjørke mener hans egen forskning, sammen med en rekke andre undersøkelser på ungdommers psykiske helse, viser at dette er et stort problem som må tas på alvor.
– Dette må få konsekvenser slik at det settes inn tiltak mot ungdommen. Vi kan ikke bare sitte og se på denne utviklingen.
– Føler jeg får flere venner
Mathea Skjelbreid går i tiendeklasse på Ajer ungdomsskole i Hamar, og er midt i målgruppen for undersøkelsene som er gjort om psykisk helse hos ungdom. Hun mener det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse.
Selv spiller hun håndball på fritida, og hun tror det er lettere for ungdommer som holder på med lignende aktiviteter å få venner.
– Jeg føler jeg får flere venner på tvers av skoler gjennom håndballen. Så jeg tror man får flere som man kan omgås med gjennom en lagidrett, forklarer tiendeklassingen
Flere sitter stille
Men på tross av muligheten for å få flere venner har andelen ungdommer som sitter stille på fritida økt. I 2001 satt seks av ti tiendeklassinger stille foran datamaskinen eller TV-apparatet fra tre til fem timer eller mer hver eneste dag. I 2009 gjaldt dette over sju av ti av tiendeklassingene.
– Med tanke på at denne stillesittingen er utenom skoletida, så er det mange ungdommer som sitter rett opp og ned hver dag. Og det er de med psykiske plager som sitter mest i ro, forklarer Bjørke.
Han legger til at ungdommer som sliter psykisk gjerne velger å sitte stille hjemme enn å komme seg ut i aktivitet. Men han tror også at mye av årsaken er at aktivitetstilbudet til ungdom er utdatert.
Tilbudet bør moderniseres
Bjørke mener en del av utfordringen med at det aktivitetsnivået hos ungdom synker er at tilbudet ikke samsvarer med det ungdommene selv ønsker å drive med.
– Det er et godt tilbud innenfor de vanlige norske idrettene, som langrenn og fotball. Men mange ungdommer synes det er morsommere å drive med for eksempel skating, hvor tilbudene ikke er like godt tilrettelagt.
Bjørke sier at flere undersøkelser innen ungdom og idrett peker på at er behov for en viss modernisering av aktivitetstilbudet for ungdommer. Han mener det må til for at flere skal ungdommer skal få lyst til å holde på med en aktivitet på fritiden.