Hopp til innhold

Dømt for menneskehandel mot au pairer

2. april i år ble et ektepar i Oslo dømt til henholdsvis to år og seks måneders straffer for menneskehandel og seksuelle overgrep mot to filippinske au pairer. Flere tilsvarende saker er på vei mot rettssalene i Norge.

au pair

Brennpunkt kjenner til 11 au pairer som de siste årene har anmeldt sin vertsfamilie for menneskehandel. To av dem vant fram med sin sak i Lagmannsretten i april.

Foto: Luca Kleve-Ruud / samfoto

NRK kjenner til 11 au pairer i Norge som i løpet av de siste årene har anmeldt sine tidligere vertsfamilier for menneskehandel i henhold til paragraf 224 i straffeloven.

Av disse er saken mot ekteparet på Oslo vestkant den eneste som så langt har blitt prøvd for retten. Resultatet etter to rettsinstanser er at vertsfaren ble funnet skyldig i menneskehandel og at vertsmoren ble dømt til medvirkning til seksuell utnyttelse av de to au pairene.

– Lagmannsretten ga en grundig og klar begrunnelse for sin dom. For de to filippinske kvinnene var det viktig å få en avslutning på noe som har vært et mareritt for dem, sier advokat Arve Leiro Baastad, som har representert en av kvinnene i Lagmannsretten.

I kjennelsen skriver Borgarting lagmannsrett blant annet følgende om vertsfarens behandling av de to filippinske au pairene:

Sexslaveri

«Utnyttelsen var hyppig og langvarig og hadde preg av å være en form for sexslaveri. De fornærmede måtte stille seg til rådighet for tiltalte når han måtte ønske det.»

De to filippinske au pairene anmeldte ekteparet allerede i 2010, etter at de rømte fra en tilværelse hos sin vertsfamilie som var preget av grove seksuelle overgrep.

I april 2011 ble tiltale tatt ut, og de tiltalte ble dømt i tingretten i februar 2012.

Den tidligere vertsfaren til de to au pairene ble da funnet skyldig i menneskehandel, mens vertsmoren ble dømt for medvirkning til seksuelle utnyttelser av au pairene etter paragraf 193 i straffeloven.

Ekteparet anket dommen inn for Borgarting lagmannsrett, men ble også der funnet skyldig i henholdsvis menneskehandel og seksuelle overgrep. For vertsfarens del ble straffen skjerpet i Lagmannsretten til 2 års fengsel, hvorav 6 måneders ble gjort betinget. Vertsmoren fikk en 6 måneder betinget straff.

Ekteparet fra Oslo vestkant har anket saken til Høyesterett.

– Han er uskyldig

– Min klient har anket til Høyesterett på grunn av saksbehandlingsfeil vi mener er begått. Vi mener altså primært at saken bør få en full ny behandling i lagmannsretten. Subsidiert anker vi på lovanvendelsen. Vi mener at paragraf 224 om menneskehandel brukes feil her, sier advokat Mette-Julie Sundby, som representerer den tidligere vertsfaren til au pairene.

– Først og fremst bestrider han det faktum som retten finner bevist og mener at han er uskyldig. Vi er kritiske til måten Lagmannsretten har bedømt bevisene på. Dette er en sak hvor det i stor grad handler om ord mot ord, legger Sundby til.

I tillegg til saken til de to filippinske au pairene som vant fram i Lagmannsretten, kjenner NRK Brennpunkt til ni andre au pairer som har anmeldt sine tidligere vertsfamilier for menneskehandel. Åtte av dem er fra Filippinene, én fra Polen.

Store mørketall?

– Her vil jeg anta at det er store mørketall. Det er per i dag ingen tilfredsstillende kontroll med au pair-ordningen. De fleste au pairene kommer fra Filippinene og er i en veldig sårbar situasjon. Mange av dem kjenner ikke sine rettigheter, sier advokat Arve Leiro Baastad.

Au pairer får kun opphold i Norge i maksimum to år, og da er oppholdstillatelsen knyttet direkte til vertsfamilien. Ved anmeldelser etter paragraf 224, kan den fornærmede søke om såkalt refleksjonsperiode.

Ved å få godkjent refleksjonsperiode kan au pairene lovlig oppholde seg i landet mens de venter på at retten skal behandle deres 224-saker.

Ifølge UDI har sju personer med tidligere au pair-tillatelse fått slik refleksjonsperiode og/eller begrenset oppholdstillatelse i perioden 2007-2012. Av disse er fem personer fra Filippinene.

Ingen tilsyn

Det finnes ingen tilsynsordninger for au pairene, slik eksempelvis Arbeidstilsynet har ansvaret for å kontrollere norske arbeidsplasser.

På spørsmål om hvilken norsk myndighet som har ansvaret for au pairene mens de oppholder seg i Norge, svarer Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør for oppholdsavdelingen i UDI, følgende:

– På lik linje med de øvrige innbyggerne i Norge, er det ingen myndighet som alene har ansvaret for utlendinger som innvandrer til Norge. Dette gjelder uavhengig av utlendingens oppholdsgrunnlag, dvs. uavhengig av hvorvidt utlendingen er arbeidsinnvandrer, familiegjenforent med sin ektefelle, student eller au pair. For alle disse søkergruppene er det snakk om myndige individer som på frivillig basis ønsker å innvandre til Norge, sier Sjøholt.