Støy på landet

På Ørlandet sto jubelen i taket da de i 2012 fikk hovedflybasen for Norges nye kampfly, F-35. Optimismen var stor. Ørlandets framtid var sikret. Nå skulle det bli utvidelser og investeringer, arbeidsplasser og vekst.

Men noen kjenner nå på prisen dette har. Folk må forlate hus og hjem, skoler og barnehager må flytte, og gårdbrukere må legge ned gårder som i generasjoner er blitt drevet av familien.

Ørland kommune ligger ytterst i havgapet i Sør-Trøndelag. Den idylliske kommunen har litt over 5000 innbyggere og nå er halve befolkningen berørt av kampflybaseutbyggingen. Mange er usikre på hvordan fremtiden vil bli. Bonden Magnar Sommervold er en av dem som ikke vet hvordan det vil gå med gården.

– Vi har bygd opp gården her gradvis over mange år, og satset mange millioner og mange tusen timer. Det var ikke helt det her jeg så for meg, sier han.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Støy på landet»

Milliardene flyr

Det er enorme investeringer som brukes på basen og ved kjøp av fly.
69,7 milliarder kroner går med til fly og utstyr, ifølge regjeringen.

Innenfor gjerdet er direktøren i Forsvarsbygg godt i gang med enorme investeringer.

– For Forsvarsbygg er dette veldig stort. Dette er altså nå 7,7 milliarder, sier direktør for kampflybaseprosjektet i Forsvarsbygg Olaf Dobloug.

Én milliard kroner regner han med å måtte bruke utenfor gjerdet.

For de 35 husene som til nå er innløst, viser NRKs anslag at Forsvarsbygg har brukt rundt 86 millioner kroner til sammen.

F-35 bråker betraktelig mer enn F-16. Ifølge Forsvaret vil støyen fra de nye flyene oppleves som det dobbelte av dagens jagerfly. Men ennå er ikke flyene testet ut lokalt. Høsten 2017 kommer det første F-35 flyet til Ørlandet.

Forsvarsbygg har delt støybelastningen inn i soner, bor man i rød sone skal man få tilbud om innløsning av hus, bor man i gul sone, skal man få tilbud om støyisolering av hjemmene.

Vansker med å skaffe ny bolig

Forsvaret tilbyr å kjøpe ut de 175 boligene som er mest støyutsatt. I tillegg må omtrent 800 boliger støyisoleres.

Det bor i overkant av 5000 mennesker i Ørland kommune. Mange av de som må flytte sliter med å finne gode alternativer i nærmiljøet. Prisen på husene som blir ledige har gått kraftig opp de siste årene.

Pål Broks har slitt med å finne erstatningsbolig, han viser oss det knappe utvalget av boliger som er til salgs.

– Det er ikke noe fungerende marked når du har 13 objekter å velge mellom, sier han.

«Det legges til grunn at boligeier skal kunne kjøpe bolig med tilsvarende bofunksjon og bokvalitet for den som bor der, altså kjøp av bolig for tilsvarende bruk», skrev Forsvarsbygg på sin nettside.

Mange er misfornøyde

– Når vi har realitetsforhandlet med 35, og vi har oppnådd enighet med dem, så betrakter vi det som et bevis på at vi betaler riktig for eiendommene, sier direktør for kampflybaseprosjektet i Forsvarsbygg Olaf Dobloug.

I november hadde Forsvarsbygg innløst 35 bolighus, og mente prosessen hadde vært god. NRK Brennpunkt startet da en undersøkelse for å finne ut hvordan de berørte hadde opplevd prosessen.

Vi har fått svar fra eierne av 33 av de 35 eiendommene. Bare åtte svarte at de hadde klart å skaffe seg en ny tilsvarende bolig for den prisen de fikk av Forsvarsbygg.

En av dem som ikke har klart å skaffe ny bolig til prisen hun fikk av Forsvarsbygg, er Åse Grande (80). Huset hun hadde var på rundt 150 kvadratmeter og er allerede innløst av Forsvarsbygg. Men prisen holder ikke til å betale den nye leiligheten på 74 kvadratmeter hun har satt seg på venteliste til, i et nytt byggeprosjekt i Brekstad.

– Jeg må nok ut med en del lån. Mellom en halv og én million antakelig, sier Åse Grande.

– Prinsippet er at vi skal erstatte hennes bofunksjon, og det mener jeg hun har mulighet til å gjøre med den erstatningen hun har fått, svarer Forsvarsbyggs Olaf Dobloug.

– Så du tenker at hun er litt råflott?
– Ja, vi mener i alle fall at hun kan skaffe seg igjen den bofunksjonen hun hadde, sier Dobloug.

NRKs undersøkelse viser at 15 av 33 er misfornøyd med erstatningssummen. Men det er prosessen frem mot innløsning og forhandlingene med Forsvarsbygg folk på Ørlandet trekker frem som det tyngste i denne saken. 26 svarte at de ikke er fornøyd med prosessen. Det er 79 prosent av de spurte.

Åse Grande er heller ikke fornøyd med prosessen.

– Det ble så mye fram og tilbake at jeg synes det tok på nerver og mer mens det holdt på, forteller hun.

– Vill panikk blant kyrne etter flyøvelse

Bonden Magnar Sommervold har ennå ikke solgt huset til Forsvarbygg, men tror det går den veien. Han forteller om en ventetid som er blitt veldig lang, siden planene om utvidelsen først kom opp i 2009.

–De fleste skjønner nok at sju år er veldig lang tid å gå på vent, sier han.

Kyr reagerer med frykt, aggressiv knuffing og flukt når man flyr lavt over dem med F-16 jagerfly. Dette står i NILF sin rapport «Revitalisere støyutsatt jordbruk», etter at det ble gjennomført undersøkelser av reaksjoner hos storfe under øvelser på basen i 2013 og 2014.

Magnar Sommervold er ikke i tvil om at støyen er plagsom for kuene. Under en øvelse til et flyshow opplevde han at det gikk virkelig galt.

– Flyene kom gang på gang mens jeg tok inn dyrene. Det var vill panikk. Dyrene lå strødd i hele fjøset. Det viste seg at ei ku hadde falt og slått juret sitt, så noen dager etterpå måtte jeg slakte henne. Når du opplever noe sånt setter det seg ganske dypt. I hvert fall hos meg, forteller han.

Folket må flytte, dyra må bli

Til nå er det bolighus som er innløst, men Ørlandet er en landbrukskommune og til høsten er det bondegårdene det skal forhandles om.

Forsvarsbygg er i utgangspunktet bare interessert i å betale for bolighusene på gårdene, ikke driftsbygninger som fjøs og låver.

– Ifølge regelverket er vi forpliktet til å tilby innløsning for «støyømfintlige» bygninger. Dette gjelder boliger og skoler, men ikke næringsbygg, uttalte direktør Olaf Dobloug til Forsvars Forum.

Doubloug mener det er mulig å drive gården videre selv om man ikke bor der. Det er bonden Sommervold helt uenig i:

– Tilsyn er alfa og omega hvis du skal klare å få til noe på en gård. Da må du være til stede. I tillegg, når dyrene blir stående i et område med mye flystøy, tenker jeg tilsyn blir viktigere enn noen gang.

– Vi synes ikke noe om at folket skal flytte og dyrene skal stå igjen. Det er i alle fall ikke en måte vi kan drive med husdyr på. Så den dagen vi drar, så drar dyrene også, sier Sommervold.

Magnar Sommervold er fjerde generasjon som driver gården på Ørlandet. Som generasjonene som gikk foran, har han investert mye tid og penger i gården.

– Vi har hele tiden satset på å bygge opp og utvide, forteller han.

– Opp i alt, så mister en jo jobben sin. Vi vil helst unngå å gå konkurs i denne prosessen. Det spørs om det er noen som har behov for en avdanket bonde, sier Magnar Sommervold.

Barnehage trues med nedlegging

Det er flere på Ørlandet som opplever at arbeidsplassene er truet på grunn av kampflybasen.

Marihøna musikk- og frilufts barnehage er en privat barnehage med 30 barn og sju ansatte. Barnehagen ligger i gul sone på grensen til rød. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor kommet til at det vil bli for mye bråk for barna når de nye flyene kommer. Men Forsvarsbygg vil ikke betale det det koster å flytte barnehagen.

Daglig leder, Ann-Elisabeth Svines Hustad er fortvilet:

– «Dere får ikke lov til å drive», sier Helse- og omsorgsdepartementet. Så kommer i andre enden Forsvaret og sier «Ja, men dere får ikke noen kompensasjon for det dere har». Så i realiteten sier de at vi må legge ned. Det finnes ikke noen rettferdighet i noe sånt, sier hun.

Ann-Elisabeth Svines Hustad er daglig leder, men også eier. Sammen med mannen Roar Hustad har hun investert mye i barnehagen. De er ikke bare redde for at arbeidsplassene skal forsvinne, store investeringer kan også gå tapt.

Roar Hustad tror ikke de vil få noe for barnehagen om de tvinges til å selge.

– Markedsprisen på en barnehage som ligger der det ikke er lov å ligge en barnehage. Det sier seg jo selv at markedsprisen der er nesten ingen ting, sier han.

– Tiden renner ut

Ordfører Tom Myrvold er optimistisk. Da en skole måtte flytte og Forsvarsbygg ikke ville betale, grep regjeringen inn og sa seg villig til å betale for skolen. Nå håper han det også skal ordne seg for Marihøna barnehage.

– Det er helt åpenbart at det her må vi få en løsning på, sier ordføreren.

Men noen løsning ligger ennå ikke på bordet. Roar Hustad er nok en ørlending som syns at prosessen med Forsvarsbygg er tung å leve med.

– Nå har vi ventet og ventet og ventet, og det er en enorm psykisk belastning, denne prosessen.

Direktør Olaf Dobloug har forståelse for eiernes opplevelse:

– Vi skjønner at dette er vanskelig, og jeg bekrefter at det har gått lang tid, sier han.

Tiden fortsetter å gå, og Roar Hustad ser ikke lyst på fremtiden for barnehagen:

– Prosessen har tatt fryktelig lang tid, og flyene kommer i 2017 og skal vi ha sjanse til å reetablere barnehagen så begynner nå tiden per definisjon å bli allerede for knapp, sier han.

Grenser som flytter seg

Støygrensene har blitt endret flere ganger i løpet av prosessen. For beboerne har uvissheten og endringene vært en stor belastning.

Pål Broks hus lå i rød sone og forhandlinger med Forsvarsbygg var kommet i gang, men etter et halvt år fikk de beskjed om at de lå i gul sone. Edring av flymønster ble oppgitt som årsak.

– Du har brukt så mye energi og tid på at du må gå fra eiendommen din, og sittet med et bud fra forsvaret som er etter vår mening var altfor lavt. Og når du skal forhandle på budet får du plutselig et brev som tar alle argumentene dine vekk, sier han.

Pål Broks familie bor i en klynge med flere generasjoner. Nå splittes de opp. Husene ligger så tett at det bare er smale smug mellom dem, men likevel lå hans hus utenfor rød sone mens nabohuset lå innenfor.

Fordi huset lå helt på grensen mellom gul og rød sone, fikk de fortsette forhandlingene om å selge til Forsvarsbygg.

De endte opp med å selge, men er misfornøyde med prisen de fikk. Etter at de signerte ble støygrensene igjen endret. Kommunen fikk medhold i forhold til hvor mye støy man kunne tolerere. Sonene ble forandret, og huset til Broks ble igjen inne i rød sone.

– Dobbelt så mye støy med nye fly

Ørlandet flyplass ble bygget av tyskerne under krigen, men har siden 50-tallet vært base for norske kampfly og helikopterredningstjenesten. I 1975 ble det bestemt at Norge skulle kjøpe jagerflyet F-16, og siden de kom på starten av 80-tallet har de vært en av spydspissene i det norske forsvaret. Men snart 40 år er mye for et jagerfly, fra neste år vil de skiftes ut med F-35.

F-35 blir foreløpig testet ut i Texas i USA. Det er et nytt og moderne fly, men problemet for ørlendingene er at det bråker mer enn F-16.

– De sier det skal bråke opp mot 10 desibel mer enn F16. Det betyr at det vil oppleves som dobbelt så mye støy som F16. Vi får mange flere fly. Større aktivitet. Vi tenker en fordobling i aktiviteten, forteller Aage Lyder Longva som er stasjonssjef på Ørlandet.

Høsten 2017 kommer det første F-35 flyet til Ørlandet.

Redsel for en spøkelsesbygd

Interessegruppen for de støyutsatte ørlendingene heter «Støygruppa». Der er Hans Kristian Norset leder. Som mange andre var han glad da Ørland fikk flybasen.

– Jeg var med og jobbet for å få jagerflyene hit selv. Når vi fikk kampflybasen i land, tror jeg de fleste ørlendingene så det som en stor seier. Og det meiner vi fortsatt. Det er jo en seier, det er jo kjempepositivt for Ørland kommune å få kampflybasen, sier han.

Men Ørlandet er også et vakkert kulturlandskap og nå frykter ørlendingene hva som vil skje med bygda. Om mange hus fraflyttes og eventuelt rives, er de redd det vil bli til en spøkelsesbygd.

Hans Kristian Norset er redd for storstilt rivning.

– Vi ønsker ikke noen rasering av bygda vår. Forsvarsbygg ønsker inntil 200 hus revet. Forsvarsbygg må få bestemme hva som skal foregå innenfor gjerdet, men så må Ørland kommune bestemme det som skal foregå utafor. Da tenker jeg på rivning av hus og mer til.

Ordfører Tom Myrvold er optimistisk også når det gjelder trusselen om spøkelsesbygd:

– En visjon jeg har er det at det skal i hvert fall ikke ende opp sånn at vi får store deler av kommunen vår som er fraflytta og mørklagt. Det føler jeg meg ganske sikker på at vi kommer til å unngå.

Men bonden Magnar Sommervold gir opp. Beslutningen om å legge ned gjør vondt. Han gråter når slaktebilen kjører vekk kuene hans.

– Vi føler egentlig ikke at dette er et valg vi tar selv. Kanskje hadde det vært enklere hvis vi hadde gjort det av egen fri vilje. Vi føler oss egentlig tvunget bort herfra, sier han.