Google hyller Grunnloven og Eidsvollmennen

Oscar Wergelands legendariske maleri fra Rikssalen på Eidsvoll er blitt et nasjonalt ikon, og i jubileumsåret også gjenstand for mange nytolkninger.

Maleriet ble laget i perioden 1882–1885 og er muligens det mest kjente historiemaleriet i norsk kunst.

I år blir Eidsvollsmennene trolig også kjent for en helt ny generasjon, gjennom videoen Til Dovre faller, som så langt er sett over en halv million ganger.

Donald Duck besøker Eidsvoll

Om de ikke har sett den, så har de kanskje lest siste utgave av Donald Duck. Den berømte anden besøker nemlig også Eidsvoll denne måneden. I alle fall i den norske utgaven av magasinet.

– Dette er en hyllest til Norge og Grunnloven. For oss var det naturlig å lage en liten Donald-historie med utgangspunkt i hva som ville skjedd om Donald hadde vært på Eidsvoll, sier redaktør for ukebladet Donald Duck Norge, Marius Molaug.

Han sier at Andeby er en karikert versjon av virkeligheten og at når det skjer store ting er det naturlig å lage ting rundt det.

– Selvfølgelig måtte Donald få sparken fra Eidsvoll.

Det er Arild Midttun, Norges eneste Donald-tegner. som står for stripa.

– Vi synes det er litt morsomt at man kan lære litt av Donald også. Vi har jo en tradisjon for å flette inn litt lærdom i historiene våre og det v ar en fin anledning til å gjøre det her også, sier Molaug til NRK.

Flere bukseløse Eidsvollsmenn

En annen bukseløs versjon av Eidsvollsmennene er å finne utstilt på Kulturhistorisk museum fra 17. mai.

• Her er «Eidsvollsmennene» uten bukser

På utfordring fra kuratoren bak utstillingen «Ja, vi elsker frihet» har fotografen Christian Fredrik Wesenberg (CF) laget en ny utgave av Wergelands berømte maleri «Eidsvoll 1814». På bildet ser vi 70 halvnakne menn og en kvinne manipulert inn i maleriet «Eidsvoll 1814».

– Jeg har laget «Eidsvoll 2014». Og jeg har gjort det for å vise at det er mulig å gjøre slikt i dag. Vi har lekt oss litt og dette er resultatet, sier Christian Fredrik Wesenberg (CF).

Bare Egil band lagde sin helt egen versjon av hva som skjedde på Eidsvoll i 1814.

Ville sensurere Eidsvollsvideo

I en musikkvideo som skulle promotere en teaterkomedie ved Akershus teater, kulminerer hele prosessen i en slåsskamp, noe direktør Erik Jondell ved museet Eidsvoll 1814 ifølge VG ikke ble spesielt begeistret for.

Ifølge samme avis kalte ham Akershus Teater inn på teppet og informerte om at museet ønsket å fjerne de groveste scenene fra videoen.

– For meg er problemet at det i videoen utarter til håndgemeng i Rikssalen. Det er veldig fjernt fra hva Rikssalen er. Rikssalen som objekt og symbol setter jo noen rammer. I jobben jeg har å forvalte, følte jeg ikke at dette var helt ålreit. Konfliktløsningene våren 1814 bestod ikke av slåsskamper, sier Erik Jondell til VG.

Eidsvollsmusikal

På Eidsvoll har over 500 barn, ungdom, korps og kor fra Eidsvoll gått sammen for å lage en musikalsk markering av grunnloven i anledning jubileumsåret, «Fortellingen om 1814» som skal fremføres på nasjonaldagen.

I nesten et helt skoleår har amatørmusikere og skolebarn i Eidsvoll kommune fått undervisning av studenter og lærere fra Norges musikkhøgskole (NMH).

Vær selv en eidsvollsmann

På 17. mai på Eidsvoll kan du sågar posere som eidsvollsmann selv.

Her har man laget et fotopunkt med podium og stoler hvor du hele dagen kan fotografere deg selv inn blant Eidsvollsmennen – og dele på sosiale medier.

• NRK vil se ditt 17. mai-tog