Trashkulturell kompetansekonkurranse

Av Lillian Vatnøy

Nå er "Scary Movie 3" over oss - kritikerne triller toerterninger, og folket går på kino. Hvorfor? Vel, du vet godt hvor festlig det er å sitte i kinosalen og konkurrere med dine medsammensvorne filmnerder - plukke referanser, parodier og hyllester til andre filmer innebygget i den filmen du har kjøpt billett til.

- Herrreguuud! Visste DU at hydrogenperoksid kan være skadelig?!?

"Scream"-filmene, "I know what you did last summer" og altså "Scary Movie"-serien er alle ferske eksempler på filmer som tuller og tøyser med sjangere, skrekkfilmer fra hine, hårde dager, og generelle fenomener fra popkultur og underholdning. Spoof-filmer kalles disse, og blir fort en krevende øvelse i trashkulturkunnskap.

Parodi på parodien

Hvis du vil klandre noen for tilblivelsen av "I still know what you did last summer" er dette rett mann. Mel Brooks regnes som en av spoof-filmens foregangsmenn. (Foto: Scanpix)

John Huston var en av dem som innledet balubaen med James Bond-parodien "Casino Royale". En annen foregangsmann innen spoof-film er Mel Brooks. Med filmer som "Blazing Saddles", "High Anxiety" (Hitchcock-parodi) og "Spaceballs" (romfilmparodi) satte han standarden for parodifilmen framover. Siden har det gått slag i slag med "Hjelp, vi flyr", "Spy Hard" og "Hot Shots!", og vi sitter nå igjen med parodier på parodiene. Med dagens skrekkfilmgjøglerier er spoofing blitt en etablert øvelse som ofte hjelper unge såpestjerner over på et større lerret. Hva er greia egentlig?

Store Studio ser nærmere på spoof-fascinasjonen i vår sending 19. januar.