Christina Ricci fremstår som lite annet enn en overflatisk, bortskjemt drittunge i denne filmen. Elisabeth Wurtzels bok fortjener så mye, mye bedre!
| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
Av Marte Fougner Hjort
Anne Kat. Hærland har sagt at "Prozac Nation" er den boka hun angrer på at hun ikke skrev selv. Og jeg angrer på at ikke jeg sa det før Anne Kat. Det er en sterk og særdeles ærlig tekst, helt på grensen til det ubehagelige.
 |
| Christina Ricci gjør så godt hun kan, men blir flat og trist i Erik Skjoldbjærgs "Prozac Nation". |
Sabla god bok
Boka er en intens reise i unge Lizzies hode, hvor hun forteller om Den Vanskelige Barndommen med en fraværende far og en dominerende mor, tilpasningsproblemer, rus og depresjoner. Lizzie har problemer med å takle hverdagen på Harvard, og sliter med å følge opp mors og egne forventninger.
Man kan ikke unngå å bli grepet, og det er så altfor mye å kjenne seg igjen i. Teksten gjør en fysisk sliten, men man kan like vel ikke legge den fra seg før siste side er lest. For Wurtzel skriver så sabla godt.
God Jessica Lange
Erik Skjoldbjærg har dessverre ikke klart å overføre denne følelsen til lerretet. Han har i utgangspunktet gode skuespillere med seg på laget, men manuset gir dem så alt for få strenger å spille på.
Den som går ut med størst ære i behold er Jessica Lange som Lizzies velmenende, men akk så nevrotiske mor. Jason Biggs fra "American Pie"-filmene gjør også en redelig innsats som Lizzies kjæreste, og det er fint å se at han kan mer enn å onanere i en blåbærpai.
 |
| Erik Skjoldbjærg har ikke gitt skuespillerne særlig mange strenger å spille på. |
Rett på video
Christina Ricci som hovedpersonen selv gjør så godt hun kan, men hun blir en heller flat og trist figur. Hun får så absolutt ikke vist hva hun er god for, manuset går alt for mye i overflaten til det. Her virker hun mest bare selvopptatt og egoistisk.
Det virker som Skjoldbjærg har prøvd å gape over for mye på en gang, og resultatet av det er blitt en ok, egentlig rett-på-video-sak. Fort sett og fort glemt, noe som antakelig var det sikk motsatte av intensjonen hans.
Nok en film fjortisene kommer til å omtale som "å, er det egentlig en bok?". Triste greier.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
