Morvern Callar

SE OGSÅ:

Morvern Callar  Filmpolitiet har samme innvendinger som oss, men syntes filmen ble kjedelig.

"Morvern Callar" kunne ikke hatt noen annen tittel. Ikke ett eneste bilde i filmen unnlater å vise oss hovedpersonen: Ei jente i begynnelsen av tjueårene med en kjip jobb på supern i en skotsk by drapert i Mike Leigh-grått som i helgene sjangler raknestrømpet fra hjemmefest med børst og partydop. Så langt intet nytt fra den britiske filmfronten.

Morvern Callar er ei jente det ikke er lett å bli klok på. Men trenger vi egentlig det? Foto: Arthaus

Uklare forhold

Bakgrunnsinfo er det sparsomt med. I åpningsscenen ligger kjæresten blodig og selvdød på kjøkkengulvet i lyset av et blinkende juletre. I selvmordsbrevet skriver han at han elsker Morvern, men hva hun faktisk følte for kjæresten eller hvordan forholdet mellom de to faktisk var, blir vi aldri klok på. Noen foreldre eller annen familie er heller ikke å se. Den eneste voksenkontakten er med den skrukkete bestemora til bestevenninna Lanna.

Ubesvarte spørsmål

Med gretten-brillene på kan nemlig denne filmen betraktes som en slags gråsprengt "ungdom som blir for tidlig voksne"-kritikk. Og det er mange spørsmål som forblir ubesvarte om Morvern Callar. Tidvis tar man seg i å innvende at det er litt for mange og at enkelte av valgene til Morvern oppleves som i overkant irrasjonelle.

Overtalende filmspråk

Heldigvis er det ikke alt det er meningen at man skal bli klok på. Regissøren Lynne Ramsey henger seg gudskjelov ikke fast i den gjørma, først og fremst på grunn av en utsøkt fargesans og en betegnende fascinasjon for småkryp. På elegant vis overtaler filmspråket esteten i seeren. Filmmusikken er en stjernepose av øregodis med navn som Can, Aphex Twin, Lee "Scratch" Perry og Velvet Underground, pakket inn i glitrende lyddesign.

Av Ingrid Sande Larsen

PS. Natt og Dag sammenlikner med Julio Medems "Sex og Lucía". Ikke hør på dem. Fine farger, en død kjæreste og en dæsj Sør-Spania er eneste likhetstrekk. Men joa: Begge filmene er susende bra.