Stemmer du, så dør du

Av Midtøsten-korrespondent Odd Karsten Tveit

- Det er for farlig, sier Abu Ahmed og siterer et flygeblad der det står: "Stemmer du, så dør du." Kjøpmannen vil verken stå fram med fullt navn eller foto.

80 prosent vil stemme

Men mange andre irakere trosser advarslene fra irakiske motstandsgrupper. De vil gå til stemmeurnene. En opinionsundersøkelse viser at over 80 prosent av 12,5 millioner registerte velgere, har lyst til å stemme.

- Det er vår plikt å stemme, sier Adel Abed Ali Hussein. (Foto: Odd Karsten Tveit)

- Det er vår plikt, sier Adel Abed Ali Hussein i Bagdads sjiamuslimske bydel. - Og jeg skal stemme på Ayad Alawi, for han har ingen turban på hodet, sier Adel mens han leser dagens avis.

Sjiamuslim ny statsminister

Iraks neste statsminister blir en sjiamuslim som har kommet tilbake fra eksil, uansett hvor mange som stemmer. Og for første gang på flere hundre år vil sjiamuslimene bli dominerende i et stort og viktig arabisk land.

Men favoritten til å bli nye leder, den nåværende statsminister Ayad Alawi, og hans sjiamuslimske utfordrere, kan ha totalt forskjellig politikk. Noen av de ledende figurene står nærmere Iran enn Alawi.

De øvrige arabiske regimene er bekymret over at Irak skal få en demokratisk valgt sjiamuslimsk ledelse.

Sunni-dominans

Irakisk politi frakter boksene som stemmesedelene skal puttes i. (Foto: Scanpix / Reuters / Atef Hassan)

I den arabiske verden har de fleste topplederne kommet fra den sunnimuslimske majoriteten. Av de 22 arabiske statene er det sjiamuslimsk flertall bare i Irak og i Bahrain.

Valget i Irak blir dermed betydningsfullt i en historisk sammenheng. Det var i det som i dag er Irak at den første kampen, om hvem som skulle overta profeten Mohammeds lederrolle, ble født.

Denne striden gjorde at den islamske verden senere ble splittet mellom sjia- og sunnimuslimer.

Frykt for demokrati

Så stor er frykten for en arabisk sjialeder at Jordans kong Adbullah advarer mot en sjiamuslimsk ”månesigd” som strekker seg fra Iran inn i Irak, Syria og Libanon.

Dette kan destabilisere de oljerike Golfstatene og bli en trussel mot USA. Kongen sier det andre arabiske herskere tenker og frykter: Dette kan få følger for dem.

Irakere som ble skadd av en bombe i Samarra torsdag. (Foto: Scanpix / AP / Hameed Rashid)

Valget til ny nasjonalforsamling i Irak kan demonstrere det palestinernes presidentvalg gjorde - at et arabisk folk har større valgmuligheter hvis det er okkupert. De arabiske herskerne fryktet at demokratiske valg skal bli smittsomme og kravene spre seg til Iraks naboer.

De arabiske regimene med sjiamuslimsk befolking har kanskje størst grunn til å frykte valget i Irak. I Golfstaten Bahrain er 60 prosent sjiamuslimer, og selv om lederne der ikke ønsker et regimeskifte, ønsker befolkningen større politisk innflytelse.

Men også i Jordan er det frykt, fordi et politisk skifte i nabostaten Irak kan føre til økte krav fra den palestinske befolkingen i landet. Og i Syria, som også styres av en minoritet, den såkalte alawitt-sekten, kan en sjiamuslimsk triumf i Irak, oppmuntre det sunnimuslimske flertallet i Syria.

Taushet

Da jeg tidligere i dag besøkte et kontor der irakerne jobbet sammen med utenlandske eksperter for Bagdad kommune, var det heller ingen som våget å la seg intervjue, eller fotograferes.

De forteller ikke en gang sine naboer om hvem de jobber for, eller sammen med. Om de skulle stemme? Kanskje. De visste ennå ikke at et av Bagdads valglokaler var blitt ødelagt litt tidligere.