Sjarlataner i Midtøsten

Midtøsten er full av sjarlataner, disse bløffmakerne som operer på åpne scener. Sjarlatan er fransk, og skal være en versjon av en ”Charley”, en som i sin tid solgte medisiner ved hjelp av musikk og demonstrasjoner.

Enkelte språkforskerne mener imidlertid sjarlatan egentlig stammer fra Italia, fra ordet cialare, å skravle, eller fra navnet på innbyggerne i Cerreto, beryktet for sine kvakksalvere.

Ovadia Yosef som lokket med himmelen og truet med helvete. Foto:Scanpix/AP.

Under valgkampen her i Israel manglet det ikke på folk som lovet å gjøre ”pasienten” friskere. I dette tilfellet garantere det israelske folket bedre tider, hvis bare mange nok ga sin stemme til det rette partiet.

Den frekkeste av alle var kanskje rabbiner Ovadia Yosef. Han lovet sikker plass i himmelen for dem som stemte på det ultra-ortodokse partiet Shas. Ikke nok med det, rabbineren truet med en like sikker plass i helvete for alle som gikk inn for det nye partiet Kadima.

Det er selvsagt umulig å sjekke løfter om himmel eller helvete, noe rabbineren og andre sjarlataner selvsagt er klar over når de gir løfter i hytt og vær. Men det går ikke alltid som planlagt, det fikk jeg vite gjennom en gammel historie fra Egypt, jeg kom over for et tid tilbake.

Historien handler om en perser som dukket opp i Kairo og påsto han var blant de mest lærde i hele Midtøsten og vel så det. Særlig skulle perseren ha unike kunnskaper om symbolikk ved hjelp av tegnspråket. Og nå var han kommet helt fra Isfahan til Kairo for å lære fra seg.

Perseren tilbød sine tjenester for den egyptiske kongen, og så veltalende var han at kongen utnevne nykommeren til hovedlærer ved hoffet. Nyheten spredte seg fort i Kairo, og da professorene ved det berømte Al Azhar universitetet fikk høre det som var skjedd, følte de seg tråkket på.

- La denne perseren spørre oss ut, og hvis ikke våre svar er like gode som hans, vil vi akseptere ham som vår mester uten flere protester, sa professorene da de fikk audiens hos kongen.

- Men hvis perseren ikke er klokere enn oss, bør han sendes tilbake til Isfahan, der han kommer fra, mente de lærde i Kairo.

Kongen aksepterte forslaget og samlet hele hoffet og professorene til en slags duell. På signal steg perseren fram på gulvet og gestikulerte uten å si et eneste ord. Så ventet han på respons. Men da professorene ikke gjorde noe forsøk på å tolke tegnene, sa perseren på arabisk.

”Kan dere forstå mine tegn og min lære
så vis det med klokskap og ære.
Men forblir Kairos lærde stumme
må det være fordi de er dumme.
I så fall vil jeg holde mitt ord
og fortsatt sitte ved kongens bord.”

Ingen av de egyptiske lærde hadde den ringeste anelse om hva de skulle legge i perserens tegn. Men for å vinne tid repliserte en av dem:

”Vi respekterer selvsagt dine evner
selv om du oss ingen kunnskap levner.
Nå vil vi vente i seks dager
og da skal du se hvem som høyest rager.”

Kongen ga de skriftlærde seks dagers frist, og de satte seg straks sammen for å finne nøkkelen til perserens tegnspråk.

Etter fem dagers diskusjon sa den aller klokeste: - Vi er kanskje for skolerte til å løse denne gåten. Til tider finner uskyldige barn løsninger som voksne ikke ser. La oss lete etter en uskolert mann. Kanskje han i sin ignoranse vil snuble over løsningen til denne perserens fingerspråk.

De andre var enige, og professoren gikk til torget der bønder kom for å selge sine varer. Etter å ha snakket med flere kom den lærde over en ung mann som solgte egg og gulrøtter. Og da bonden Abdullah, fikk høre at han kunne bli belønnet, sa han seg villig til å møte perseren og tolke hans tegnspråk.

Bonden ble kledd opp og tatt med i gruppen av professorer. For ikke å miste de få eggene og gulrøttene han ikke hadde solgt, gjemte Abdullah dem i buksene under kjortelen.
På slottet møtte de perseren til ny duell.

Denne gang gikk Kongens nye rådgiver fram på gulvet og pekte med én finger mot de skriftlærde og Abdullah, midt blant dem. Til alles overraskelse reagerte den unge bonden umiddelbart. Han stakk to fingre i været. Perseren svarte med å løfte håndflaten mot taket. Igjen, uten å nøle la bonden sin flate hånd mot gulvet.

Kongen og de egyptiske professorene merket seg at perseren forsøkte å skjule sin overraskelse, men uten å klare det. De fulgte med da perseren uten et ord gikk bort til en liten kasse han hadde tatt med seg. Fra den tok han ut ei høne og kastet høna ut på gulvet.

Hva gjorde så Abdullah? Han stakk resolutt hånden under kjortelen, hentet fram et av sine egg og kastet det over til den silkekledde perseren. For første gang åpnet perseren munnen, og deklamerte:

”Den ærede sjeik har vist sine evne.
Alt hva jeg har ser ut til å revne.
Den unge svarer med visdom og kløkt.
Jeg reiser til Persia før det blir mørkt.”

Professorene gratulerte Abdullah, og han fikk sin lovende belønning.

Men så ville de gjerne vite hva han la i perserens tegn, og hva han mente med sine egne. Abdullah fortalte at da perseren viste én finger i været var det for å si: - Hvis du ikke holder deg rolig, så skal jeg stikke ut det ene øyet ditt. Jeg liker ikke trusler og viste to fingre. Det var klar beskjed om at han kunne få begge sine øyne stukket ut, hvis han forsøkte seg.

- Da perseren holdt håndflaten opp mot taket tok jeg det som en ny trussel, en trussel om at han ville henge meg fra en av bjelkene i taket. Det tålte jeg ikke. Jeg presset derfor håndflaten mot gulvet for å vise at jeg var klar til å klaske hodet hans i bakken, hvis han forsøkte seg.

- Da perseren hentet ut høna fra kassen, var det åpenbart for å vise at han hadde finere fjørfe enn jeg. Jeg kastet egget til ham som bevis på at en egyptisk bonde har like fine høner. Dere hørte selv hva perseren sa om mine kunnskaper da han ga opp.

Duellens taper skulle dra fra Kairo med en kamelkaravane samme kveld. Og av høflighet og nysgjerrighet dro en av professorene for å si farvel. Da han fant den reiseklare, sa egypteren: - Måtte Allah gi deg en trygg ferd og en lykkelig gjenforening med familien i Isfahan. Men før du drar; fortell meg hva synes du om vår ungdom som svarer på dine tegn, uten å ha samme erfaring som oss eldre?

- Jeg er mektig imponert av den nye generasjon egyptere, svarte perseren.

- Den unge mannen tenkte raskt. Jeg prøvde i sin tid de samme tegnene på mine kolleger i Isfahan, men ingen forsto dybden i dem.

Professoren ble enda mer nysgjerrig og spurte: - Fortell meg om dine tegn slik at vi kan lære både fra deg og fra vår unge student.

Perseren var mer enn villig. - Da jeg rettet én finger i været var det for å si: Det er bare en Gud, Allah, og han er den eneste hellige.

Den unge studenten svarte umiddelbart med to fingre. Helt korrekt demonsterte han at Allah hadde en profet, Mohammed. Det betydde at det er to hellige, ikke bare én.

Da jeg løftet håndflaten mot taket var det for å si at Himmelen ikke trenger søyler for å holde seg oppe. Allah er nok. Den unge mannen svarte korrekt ved å legge håndflaten på bakken for å vise at Allah er både i himmelen og på jorden.

- Da jeg kastet fram høna var det selvsagt for å vise at Allah har skapt alle levende vesener. Men da den unge studenten tok fram egget, forsto jeg at slaget var tapt.

- Han viste at Allah i tillegg har skapt det som ikke er levende, men som vil bli til et levende vesen. Jeg svært imponert av den yngre garde egyptiske intellektuelle. Jeg har ikke noe å lære fra meg her.

Så forlot perseren Kairo vel vitende om at han hadde tapt kampen om makt og ære ved Kongens bord i Egypt.

Her i Israel er det selvsagt også vinnere og tapere etter at valget til ny Nasjonalforsamling er over. Nå er kampen om posisjoner og makt gått inn i en ny fase. Nå skal valgets vinnere sloss om regjeringstaburetter, og taperne slikke sine sår.

Rabbiner Ovadia Yosefs parti Shas, ble Israels tredje største. På selve valgdagen ble en million telefonabonnenter bombardert med rabbinerens påbud om å stemme på Shas. Men om de som fulgte direktivet for å sikre seg plass i himmelen, skal være usagt.

Israels største parti ble Kadima. Kadimas kandidater fikk flest stemmer til tross for rabbinerens trusler om et sikkert helvete for enhver dem som gikk inn for partiet. Årsaken kan være at flertallet av velgerne ikke er redde for å gå i fortapelsen, eller kanskje at de fleste israelere mener rabbineren bare er religiøs kvakksalver, en av Midtøstens mange sjarlataner.