Av
Odd Karsten Tveit
Da jeg forleden tittet gjennom en av de enorme glassveggene i mitt hotellværelse i Dubai, kunne jeg se ned på kanalen som deler byen i to. Moderne luksusyachter og minst like vakre trebåter var ankret opp langs kanalbredden.
En skog av skyskrapere vokser opp lenger unna, og ettersom jeg bodde på rom 1001, kom jeg kom til å tenke på en historie fra Tusen og enn natt. I den het det: Hvis du ikke har sett Kairo har du ikke sett verden. I Kairo er jordsmonnet som gull. Nilen er et under. Hvert eneste hus er et palass, og byen dufter av liljer.
 |
| Den nye flyplassen i Dubai skal årlig ta imot 70 millioner mennesker når den står ferdig i 2008. |
Men det var Kairo for 600 år siden. I dag kan man heller si: Hvis du ikke har sett Dubai, har du ikke sett verden.
For om ikke sanden er av gull, så glitrer Dubai i glass og stål så ekstremt at det ikke finnes maken. Her i dette arabiske sjeikdømmet i Persiabukten, står verdens høyeste bygning, verdens høyeste og eneste 7-stjerners hotell, verdens største kunstige marina, verdens største kunstige skibakke.
Her bygges verdens største fornøyelsespark. Dubai-land blir dobbelt så stor som Walt Disney-parken i Florida, verdens hittil største. Dubai bygger videre verdens største kjøpesenter, verdens største flyplass.
Her vokser verdens største kunstige øygruppe opp av havet. Hele 300 private øyer sprer seg utover som en kopi av jordens overflate. Her kan du kjøpe hele Skandinavia, Europa eller Chile, hvis da ”landene” ikke alt er solgt.
 |
Burj al Arab i Dubai er verdens høyeste og eneste 7- stjerners hotell.
|
Og slik kunne jeg fortsette. I Dubai, en gang en liten fiskerlandsby, investeres det milliarder av kroner i verdens største, verdens eneste, verdens nyeste og verdens dyreste. Luksusen er så svimlende at det lages vitser som aldri før, ikke minst om de nyrike.
Forleden hørte jeg en om en mann som åpnet bildøren til sin splitter nye BMW og fikk den smadret av en råkjørende Porsche. I løpet av minutter var politiet på plass for å høre bileieren klage over at hans dyrebare kjøretøy var ødelagt.
"Du er så materialistisk at du gjør meg kvalm,” svarte politimannen.” Du er så bekymret for din tullete BMW at du ikke engang har lagt merke til at venstrearmen din er stygt skadd.”
"Oh, min Gud,“ ropte den nyrike. “Hvor er Rolexen min. Den var av gull.”
Nå ja, det er nok av gull i Dubai. Hele 10 prosent av verdens gullsmykker omsettes her. Før gullhandelen tok seg opp var perlehandelen viktigst.
 |
| The World kalles de rundt 300 private øyene som er bygget utenfor Dubai. |
For femti-seksti år siden risikerte tusenvis av unge menn livet ved å gå ned til 20 meters dyp. På det meste kunne 20 000 dykkere, utstyrt med neseklyper, øreplugger, blylodd, kurver og hansker, jakte på perleøsters i Persiabukten.
På land ble det fortalt historier, den ene mer utrolig enn den andre, om dykkernes mot og dyktighet. Men så kom japanerne med sine oppdrettsperler og de fleste perledykkerne ble arbeidsledige,. I dag er det ikke lenger lett å finne folk i Dubai som kan gjenfortelle dykkernes eventyrlige opplevelser.
Men jeg fant da til slutt èn historie noe utenom den vanlige. Den handler om en prinsesse som var helt oppslukt av en perle, og den var svart. Hun hadde fått perlen av sin far, Kalifen i Bagdad.
Den svarte perlen var prinsessens mest dyrebare eiendel, og en dag bestemte hun seg for å skaffe seg maken. Hun ble tatt med til den største perlehandleren i Bagdad, men uten hell. Perlehandleren fortalte at det ikke finnes to helt like perler, og at den hun hadde var den vakreste han hadde sett.
Men prinsessen ga seg ikke, og etter flere måneders leting kunne perlehandleren fortelle at en berømt perledykker fra Dubai var på besøk i Bagdad. Den unge dykkeren var sønn av en enda mer berømt dykker. Kanskje han var i stand til å skaffe en perle like vakker som prinsessens.
”Finn ham,” sa prinsessen, ”jeg vil forhøre meg selv.”
Da den unge perledykkeren fikk se prinsessen kjæreste eie sa han: ”Jeg har sett denne perlen før. Det var min far som fant den utenfor Dubai. Han fant den i en hule der hver eneste østers innehold en svart perle. Men i denne hulen lever også et monster, og etter dykket ble min far heist opp lemlestet til døde. I den ene hånden hold han en østers, og da østersen ble åpnet fant min fars hjelpere den perlen prinsessen nettopp vist meg.”
Prinsessen som hadde sittet i stillhet og hørt sa, ”Kan du ikke komme til palasset i morgen, jeg vil gjerne høre mer.”
Da perledykkeren kom til avtalt tid ble han vist inn et luksuriøst palass, og da prinsessen spurte om han kunne skaffe maken, fortalte dykkeren at det ville betyr døden for enhver som forsøker å hente opp en østers fra monsterets hule.
Under to nye besøk forsøkte prinsessen å forgjeves å overtale dykkeren. Under hans tredje besøket løste prinsessen på sløret fra den øvre delen av ansiktet og sa: ”Modige dykker, vil du ikke engang for disse to øynene våge å utfordre edderkoppmonsteret bare en eneste gang?”
Dykkeren ble målløs av prinsessens skjønnhet, og da han endelig kom til seg selv sa han, ”Åh Prinsesse. Jeg har hørt perlehandlere si at det ikke finnes to maken i hele verden, men her, rett foran mine øyne ser jeg de to av verdens mest perfekte perler, to øyne, nøyaktig like i hver eneste detalj. For disse to makeløse perlene skal jeg utfordre monsteret, og hvis Gud vil, skal jeg ta med meg tilbake den svarte perlen du vil ha.”
Den lykkelige prinsessen takket dykkeren og sa: ”Modige mann, hvis du lykkes og bringer meg perlen, skal du få det ditt hjerte begjærer om det så er halve Kalifens rike.”
En måned senere dro dykkeren sammen med fire hjelpere til stedet der hans far hadde møtt døden. Solen var kraftig og sjøen rolig da hjelperne knyttet rep rundt livet hans. De fikk ordre om å hale dykkeren opp med en gang de kjente et rykk repet.
Den modige perledykkeren satte en klemme på nesen, steg opp på steinen som var knyttet til et seks favners langt tau, og ga ordre til mennene om å låre ham til bunns. I sliren hadde han en lang, skarp kniv.
Dykkeren landet ved inngangen til hulen og svømte umiddelbart inn. Først så han bare en skog av store trær dannet av hvite og rosa koraller. Han svømte videre inn og så etter hvert store østers ligge spredd ut over hulebunnen.
Dykkeren krøket seg og skar av en. Han skulle til å ta en ny da huleåpningen ble mørk av et krabbelignende monster. Udyret så langt farligere ut enn han hadde drømt om. Det var over to meter høyt og hadde fire meter lange føtter.
Dykkeren fikk så vidt rykket i repet før monsteret var over ham. Fast besluttet på å møte angrep med angrep, sprang han mot beistet og kjørte den lange kniven inn i høyre øye, helt inn til skaftet.
Han hogg til på nytt med kniven, igjen og igjen til han mistet bevisstheten. Det siste perledykkeren husket var østersen i venstre hånd. Han grep om den med begge hender, fast bestemt på at selv i døden skulle han ikke skille seg fra østersen.
Da dykkeren våknet så han medhjelperne stå bøyd over ham. Han takket Gud for å være i live, og fant han ut at monsteret ikke hadde skadet ham mer enn han kunne leve med. Og på toppen fant han østersen, og inne i den en svart perle, like vakker som den svarte perlen hadde sett hos prinsessen i Bagdad.
Nøyaktig en måned senere presenterte dykkeren seg i palasset og ba om audiens. Han ble vist inn til prinsessen. Hun var vakrere enn noen sinne, og nå satt hun der uten slør.
”Velkommen tilbake modige dykker- velkommen tusen ganger. Har du perlen med deg?”
Ydmyk knelte den unge dykkeren. ”Ja,” sa han og presset samtidig begge hennes hender ned mot sine egne lepper som bevis på høy aktelse og underdanighet. Prinsessen løftet hendene og heiste ham opp for å ta imot perlen.
Hun så på den med en nytelse hun ikke prøvde å skjulte. Etter å ha takket nok en gang, og nok en gang priset den unge mannens mot og dyktighet, ba hun dykkeren sette seg ved hennes side og fortelle historien om perlen og monsteret.
Da det var gjort, sa prinsessen, ”Nå er tiden kommet for å gi deg din belønning. Be om hva hjertet ditt begjærer på denne jord, og det skal bli ditt.”
Etter lang pause der den fattige dykkeren sto ydmyk foran prinsessen svarte han med lav røst: ”Åh, min prinsesse. Jeg har lært å tilbe deg og elske deg over alle ting i himmel og på jord. Du er i sannhet den vakreste perlen i verden. Det finnes ikke maken. Jeg kunne aldri våge å fri til deg, selv om det er mitt høyeste ønske. En hvit perle som deg kan ikke gifte seg med en svart perle som du sier jeg er verdt å bli kalt.”
Så, med en rask bevegelse trakk perledykkeren fram en lang skinnende dolk, og uten å si mer stakk han den inn i sitt eget hjerte. Den unge mannen fra Dubai visste at en prinsesse fra Bagdad aldri ville kunne gifte seg meg en svart mann, en neger, uansett hvor modig og dyktig han var.
Slike historier høres lenger sjelden i Dubai. Nå vil folk heller vite hvordan det går med byggingen av Hydropolis, verdens første hotell under vann.
For der perledykkerne før risikerte livet, skal om noen måneder hotellgjester, bak pleksiglass, stål og betong, kunne sove med fiskene. Prisen er også som hentet ut av en moderne 1001 natt, rundt 35 000 kroner døgnet.
 |
| Verdens største kunstige skibakke, med 600 tonn snø, står nå klar til bruk i Dubai. |
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
