skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
korrespondentene_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Korrespondentene Sist oppdatert 13:29
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Portforbud på ubestemt tid

I Hebron, den største byen på Vestbredden, har det vært portforbud siden den siste palestinske selvmordsbomben eksploderte i Jerusalem, og tok livet av 21 mennesker.

Publisert 04.09.2003 08:14.
Av Odd Karsten Tveit og Tone Andersen (foto)

Med ujevne mellomrom kjører en israelsk militærjeep gjennom den gamle bydelen i Hebron og forkynner over høyttaleren at det er portforbud på ubestemt tid.
Den israelske okkupasjonen av Hebron har vart i 36 år. Det siste forbudet mot å bevege seg utendørs gjelder for ubestemt tid.

Ifølge en rapport fra den israelske menneskerettsorganisasjonen B'Tselem har over 40 prosent av palestinerne i Hebron forlatt hjemmene sine. Minst 2000 butikker og verksteder har blitt stengt siden det palestinske opprøret begynte for tre år siden.

Det er også de tre siste årene at tusenvis av palestinere i den gamle bydelen har flyttet ut på grunn av presset fra okkupantene. Tre barneskoler i bydelen er overtatt av den israelske hæren, og over 1800 elever må få undervisning andre steder.

Erez Schmerler er en av de israelske soldatene som er utplassert i gamlebyen i Hebron. Han karakteriserer oppgaven som vanskelig.
Den israelske hærens jobb er å kontrollere palestinerne og beskytte de rundt 450 jødiske bosetterne som har slått seg ned i en del av gamlebyen. Ikke alle soldatene liker jobben like godt. Det er, som en av dem påpeker, en vanskelig oppgave.

Fire år etter at israelerne okkuperte Hebron i 1967, begynte de å bygge en jødisk koloni i utkanten av byen. Kolonien kalte de Kiryat Arba.

Det bor 450 israelske nybyggere i byen. En av dem forsøkte å hindre NRKs fotograf å filme settlerjenter ved å holde hånden foran bilvinduet.
Åtte år senere, i 1979, tok ytterliggående israelere også over bygninger i den gamle bydelen. Det hadde bodd jøder her tidligere, men det lille jødiske samfunnet i Hebron ble oppløst i 1929, etter en massakre i byen.

De 450 jødene som har satt seg fast i sentrum av Hebron blir altså voktet av hæren. Men de er også selv bevæpnet, og har gjennom de siste årene vært svært aggressive mot palestinerne.

Mest voldelig var den jødiske legen Baruch Goldstein. Fra Kiryat Arba gikk han en tidlig fredag morgen i februar 1994 til Ibrahim-moskeen. Bevæpnet med automatgevær skjøt innvandreren fra USA vilt omkring seg.

Hans mål var de 700 palestinerne som bad i moskeen. Før han selv ble tatt av dage, drepte han i løpet av ti minutter 29 palestinere. Mange flere ble såret.

I protestene som fulgte ble enda mange titall palestinere drept. Hendelsen førte også til at forhandlingene mellom Israel og PLO umiddelbart ble brutt.

Først mange uker senere ble det enighet om å opprette en norskledet internasjonal observatørstyrke i byen. Ni år etter er både observatørene og den israelske hæren fortsatt i Hebron. Om ikke observatørenes forhold til soldatene er varmt, er det i hvert fall ikke like dårlig som til de israelske bosetterne.

Alle butikker skal være stengt, men grønnsakhandleren Daoud Katishe holder åpent likevel. Når israelerne gir beskjed om det lukker han butikken, for så å åpne igjen litt senere.
De internasjonale observatørene er i Hebron først og fremst for å hjelpe palestinerne til å leve et så normalt liv som mulig. Men bortsett fra å høre på klagene, er det lite de kan gjøre, forteller sjefen for observatørstyrken, brigadér Jan Christiansen.

Etter ni års observasjoner spør mange seg om det er noen verdi at observatørene er i byen. Den israelske hæren bryr seg lite om dem, og for palestinerne ser det ut som om situasjonen ikke kan bli stor verre enn den er i dag.


Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE UTENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no