Hopp til innhold
Kronikk

Vi nådde målene våre i Faryab

Hvorfor hører vi så ofte påstander om at vår militære innsats i Afghanistan var mislykket, når den militære innsatsen i Faryab oppnådde målene sine?

Norsk soldat Faryab

Norske soldater, som i stor grad har arbeidet side om side med afghanske kollegaer, har gjort en god jobb, og har grunn til å være stolte, skriver kronikkforfatteren, som selv deltok i den siste kontingenten i Faryab-provinsen. Her en norsk soldat på patrulje i samme provins.

Foto: Forsvaret / PRT Meymaneh

Da jeg kom hjem til Norge, etter å ha deltatt i den siste kontingenten i Faryab, møtte jeg ofte utsagn av typen «den norske militære innsatsen var mislykket». Undersøkelsen av soldatenes psykiske helse, som ble offentliggjort i februar, viser at mange av soldatene deler dette inntrykket.

Ser vi på hva som er oppnådd av konkrete militære mål derimot, er ikke inntrykket riktig. Den militære innsatsen i Faryab var vellykket.

LES OGSÅ: Dokumentarserie om Afghanistan på NRK

Detaljert oversikt

Gjennom de siste fire årene har forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) deltatt i planleggingen av de militære operasjonene i Faryab. Vi hadde kort og godt i oppgave å bidra til å vurdere effekten av den norske innsatsen.

Det bildet som tegner seg er tydelig. Rene militære aktiviteter er gjennomført på en god måte, og vi har kommet i mål med nesten alt vi planla å gjennomføre.

Svein Martinussen, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Som en del av arbeidet har vi sett på utviklingen av volden i provinsen, gjennom tellinger av ulike hendelser. Vi har også studert hvordan befolkningens syn på situasjonen har endret seg, for eksempel synet på framtiden, følelsen av sikkerhet, og tilgangen på mat og rent vann.

I dette arbeidet støtter vi oss på spørreundersøkelser, innsamlet etterretningsinformasjon og Forsvarets egne detaljerte oversikter over hva de norske styrkene har gjort minutt for minutt. Slike informasjonskilder gjør det i mange tilfeller mulig å tallfeste om vi oppnådde det vi ønsket.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Svein Martiniussen i Faryab

Kronikkforfatteren i full oppakning på hovedveien mellom Maimanah og Masar-e-Sharif der de norske styrkene rykket hjem i fjor 28. september 2012.

Politisk styrte prosesser

Norske soldater, som i stor grad har arbeidet side om side med afghanske kollegaer, har gjort en god jobb, og har grunn til å være stolte.

Svein Martinussen, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Alle som har deltatt i planarbeidet vil ha sett at det har vært forankret i ISAFs overordnede planer, og tilpasset planen for helhetlig innsats i Faryab, som ble utarbeidet i samarbeid mellom det norske Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet i 2009.

På alle nivå i det militære systemet er planene koordinert og utarbeidet i samarbeid med afghanske institusjoner. I Faryab, som i mange andre provinser i Afghanistan, var planprosessene styrt av den politiske ledelsen, og utarbeidet i samarbeid med afghanske kollegaer i de lokale sikkerhetsstyrkene. Selv om sikkerhetsstyrkene vi trente og mentorerte, og etter hvert samarbeidet med, ikke når opp til norsk standard, fungerte de godt på afghansk vis.

For øyeblikket arbeider vi ved FFI med å analysere data etter avsluttet oppdrag i Faryab. Vi ser blant annet på problemstillinger av typen: Hvordan har utviklingen vært i Faryab? Oppnådde vi det vi planla? Forårsaket vårt nærvær mer uro?

Mange har jobbet med analyse av forholdene i Afghanistan. For de som ønsker mer informasjon om hvordan det går, finnes det mange gode kilder til informasjon.

Faktabasert vurdering

For å gjøre en faktabasert vurdering av innsatsen i Faryab har vi sett på ordrene det norske bidraget har fått fra ISAF. Vi har sett på hvordan disse er konkretisert med egne planer. Militære planer har ofte flere områder som binder sammen aktivitetene. Fra ISAF har vi mottatt ordrer, gjennom mange år, om å gjøre en helhetlig innsats for å:

Når vi ser på graden av måloppnåelse for bekjempelse av opprøret, beskyttelse av befolkningen og ikke minst fremme av utvikling og godt styresett, er det klart at graden av måloppnåelse er lav

Svein Martinussen, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt
  • Gjøre de afghanske sikkerhetsstyrkene i stand til å ta sikkerhetsansvar selv.
  • Bekjempe opprøret.
  • Beskytte befolkningen.
  • Fremme utvikling og godt styresett.

Med dette som utgangspunkt er det mulig å analysere hvilke aktiviteter vi kom i mål med, og hvilke vi ikke kom i mål med.

Det bildet som tegner seg er tydelig. Rent militære aktiviteter er gjennomført på en god måte, og vi har kommet i mål med nesten alt vi planla å gjennomføre. Norske soldater, som i stor grad har arbeidet side om side med afghanske kollegaer, har gjort en god jobb, og har grunn til å være stolte.

SE I NETT-TV: Dokumentarserien «Exit Afghanistan»

Vi har oppfylt allianseforpliktelsene våre og vi etterlater oss verdifull infrastruktur som nå benyttes av afghanske sikkerhetsstyrker. I tillegg er de afghanske sikkerhetsstyrkene kommet opp på et nivå der de greier å gjennomføre sikkerhetsoperasjoner på egenhånd.

Faryab-provinsen familie

En familie går forbi utenfor leiren i Maimanah. Etterlatte russiske kjøretøy står i bakgrunnen. Bildet er tatt rett før de norske styrkene pakket sammen og reiste i fjor høst.

Sivil-militær koordinering mislykket

Men dette er altså bare en del av det vi hadde ordre om å gjøre på oppdrag fra ISAF. Det er også bare en liten del av det vi hadde av forhåpninger på begynnelsen av engasjementet i Faryab.

Mange av oss drar hjem med en følelse av å ha mislykkes.

Svein Martinussen, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Når vi ser på graden av måloppnåelse for bekjempelse av opprøret, beskyttelse av befolkningen og ikke minst fremme av utvikling og godt styresett, er det klart at graden av måloppnåelse er lav. Dette er de områdene som er mest avhengige av en koordinert sivil og militær innsats.

Gjennom de siste årene er det skrevet mye om den norske modellen. Norge har ønsket å skille militære og sivile aktiviteter fra hverandre. Dette ble gjennomført i den helhetlige tilnærmingen som ble utarbeidet fra Justis-, Utenriks- og Forsvarsdepartementet i 2009. Sivil innsats – for å bygge skoler, skaffe rent vann, bygge helseinstitusjoner, forbedre fengselsvesenet, utbedre veier, skaffe tilgang til strøm – er noe av det farligste vi kan gjøre i et samfunn som Afghanistan.

Amerikanske organisasjoner støttet norske militære operasjoner med hjelpearbeid og infrastrukturbygging. De var helt avhengige av robust militær støtte i gjennomføringen. Alt tyder på at den norske modellen ga mindre effekt i det afghanske samfunnet enn det en bedre koordinert militær og sivil innsats ville gitt.

Følelsen av å ha mislykkes er tung å bære, men byrden bør ikke legges på norske soldater, for det er ikke dem som har utformet rammebetingelsene for det helhetlige norske bidraget i Afghanistan.

Svein Martinussen, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Tung å bære

Mange norske soldater og offiserer har sett dette på nært hold. Derfor er det mange av oss som drar hjem med en følelse av å ha mislyktes. Følelsen av å ha mislykkes er tung å bære, men byrden bør ikke legges på norske soldater, for det er ikke dem som har utformet rammebetingelsene for det helhetlige norske bidraget i Afghanistan.

LES OGSÅ: Fra vondt til verre i Afghanistan

Vår gjennomgang av planene for den militære innsatsen i Faryab viser at Forsvaret har gjort en god jobb. De har lojalt fulgt politiske vedtak fattet av regjeringen, og støttet av et samlet storting. De har med begrensede ressurser utført ordrene de har blitt gitt av ISAF. Norske soldater og offiserer har sett på nært hold alt som ikke fungerte og alt som mislyktes. Det preger manges inntrykk av det de har vært med på.

Våre analyser viser likevel at vi passerte nesten alle de milepælene vi satte oss på militær side.

Svein Martinussen, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Våre analyser viser likevel at vi passerte nesten alle de milepælene vi satte oss på militær side. Til tross for at den helhetlige innsatsen åpenbart kunne vært bedre tilpasset utfordringene i Faryab, har vi oppnådd mye. Vi har bygget sikkerhetsstyrker, vi etterlater oss infrastruktur og vi har formidlet verdier gjennom samarbeid med afghanske kollegaer. I en nasjon uten tradisjon for statsbærende institusjoner er det kanskje det beste vi kan håpe på.