Kommentar

Det grønne (ord)skiftet

Når Venstre, Høyre, SV, Ap og MDG later til å være skjønt og grønt enige om klima og vekst er det grunn til å se nøyere etter.

Troll B, et av Norges største oljefelt.

Hvor lenge skal grønt og sort være side om side. Det er ikke alle som snakker om grønn vekst enige om.

Foto: Richardsen, Tor / Scanpix

Det haster å bekjempe global oppvarming. Grønne næringer er fremtiden. Amen. Men alle som bruker motebegrepene «Det grønne skiftet» og «Grønn vekst» er ikke så enige som det kan høres ut som.

Klimadebatten har de siste årene ofte vært på et abstrakt nivå med kvoter, tonn, prosenttall og forkortelser som CCS. Forvirring om nytale-begrepsbruk og faktisk innhold, er ikke nødvendigvis det man trenger. Derfor et forsøk på opprydding:

Går man fra første lysbilde i powerpoint-presentasjonene fra alle som snakker om grønn vekst og grønt skifte (gjerne med et tidsriktig bilde av el-fergen Ampere), forbi det lysbildet med relevant skryt av norsk elbilpolitikk, dukker skillelinjene opp igjen.

Den gamle skillelinjen: Vekst eller vern

Tradisjonelt har grønn politikk skjedd i et paradigme hvor økonomisk og industriell vekst har stått mot naturvern. Kraftanlegg mot vassdrag. Oljenæring mot miljøavgifter. Arbeidsplasser mot klimahensyn. Miljøpartiene mot de to makthavende partiene Ap og Høyre i samme båt.

Går man fra første lysbilde i powerpoint-presentasjonene fra alle som snakker om grønn vekst og grønt skifte, forbi det lysbildet med relevant skryt av norsk elbilpolitikk, dukker skillelinjenene opp igjen.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Venstreleder Trine Skei Grande gjorde selv oppmerksom på ordskiftet og taktskiftet i sin åpningstale til landsmøtet fredag: At man i miljøinteresse-partiet heretter setter likhetstegn mellom økonomisk vekst og klimainteressene, er et linjeskifte.

For Venstre er det grønne næringslivet. Her kan Grande og partifellene til og med finne støtte i flere resonnementer i New Climate Economy-rapporten Jens Stoltenberg utarbeidet for FN.

Venstre mener nye og eksisterende næringer innen alt fra marin algeproduksjon, havvindkraft og bølgekraft til jordvarme og skogbruk skal erstatte oljenæringens plass som motoren i norsk økonomi. Partiet tror veksten i slike næringer kan bli så stor at både statsbudsjettet og brutto nasjonal produkt kan vokse videre, men på grønne premisser. Også (noen vil sikkert si til og med) SV mener at god næringspolitikk er god klimapolitikk.

Konfliktlinje 1: Kan vekst være grønn?

Miljøpartiet De Grønne tror ikke på dette premisset. Partiet ivrer for et grønt skifte, men mener det ikke kan kombineres med en økonomisk vekst. Partiet ser på evig økonomisk vekst som urealistisk.

Venstre landsstyremøte

Venstre og Trine Skei Grande har vedtatt en mer ambisiøs og konkret klimapolitikk i helgen.

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / NTB scanpix

Også andre krefter vil mene at et grønt skifte blir best dersom det kombineres med en nedgang i forbruk. De ser på forbruksnedgang og produksjonsnedgang som grønt i seg selv. At et lavere energiforbruk totalt sett, er enda grønnere enn ett grønnere energiforbruk.

Konfliktlinje 2: Fordrer grønn vekst, en sort utfasing?

Trine Skei Grande er ikke den eneste som snakker om det grønne skiftet i norsk politikk. Grande er sågar glad for at Erna Solberg tar ordene i sin munn.

– Jeg er ikke helt sikker på om hun helt har skjønt hva det betyr. Men det er en god start at hun snakker om det, sa Grande til humring fra salen da hun snakket til landsstyret sitt i mars.

Venstre og Høyre lever nemlig opp til navene sine og går hver sin vei i synet på hvordan det grønne skiftet skal skje. Grønn vekst fordrer sort reduksjon, sier Venstre. Det grønne næringslivets vekst, må skje samtidig med at fossilindustrien fortsetter, sier Høyre.

Derfor bruker miljøkomiteens Tina Bru (H) «Jøye meg» som sin konsise og megetsigende kommentar til Venstres ønske om å frede Arktis for petroleumsaktivitet. Derfor jubler hun ikke for forslaget om å stenge bysentra for bensin- og diselbiler fra 2025. Og derfor er hun uenig med Venstre i hvordan man endrer skattesystemet slik at oljeindustrien over natten blir mye mindre lønnsom enn i dag.

Høyre og Arbeiderpartiet er for næringsliv. Både det grønne og det sorte. Det er dagens bedrifter og arbeidsplasser de klapper på skulderen med den ene hånden, samtidig som de ønsker nye bedrifter og arbeidsplasser velkommen med den andre hånden. Det går ikke an å gi tommel opp med begge hender for Venstre og MdG og SV.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Takten Venstre legger opp til for å fase ut det sorte, er så offensiv at Rogaland Venstre ba landsmøtesalen om å ta vekk den «mest vanvittige »ordbruken og målsettingene.

Høyre og Arbeiderpartiet er for næringsliv. Både det grønne og det sorte. Det er dagens bedrifter og arbeidsplasser de klapper på skulderen med den ene hånden, samtidig som de ønsker nye bedrifter og arbeidsplasser velkommen med den andre hånden. Det går ikke an å gi tommel opp med begge hender for Venstre og MDG og SV.

Konfliktlinje 3: Hvilke tiltak er relevante, riktige og virkningsfulle?

Som i alle politiske debatter er det ikke bare premisset og målsettingen som skiller partiene. Også strategien er forskjellig. Hvordan og hvor raskt skal det grønne skiftet skje? Det er selvsagt ikke partiene enige om, all den tid de ser ulikt på mål og forutsetning.

Hvilke krav skal man stille til industri, oljenæring, bileiere? Hvilke støtteordninger skal grønne næringer få? Hvordan blir skattesystemet grønnere? Der er partiene uenige. Vektingen av pisk og gulrot varierer. Men de er i hovedsak enige om hovedretningen: Grønt skal prioriteres. Grønn sjøfart. Elbilpolitikken er en suksess.

Det grønneste skiftet i ordskifte i et flere-års-perspektiv, er at behovet for en grønn vekst er så udiskutabelt for partier som Høyre og Ap på den ene siden, til SV/Venstre/MDG på den andre.

Derfor vil det grønne ordskifte så til de grader fortsette.

*


*) Partiene har ikke landsmøteuttalelser som går direkte på det grønne skifte. Derfor linkes det til temadel på hjemmesidene, hovedsakelig basert på partiprogrammene som gjelder fra 2013 til 2017.