De som vil bli spist

STOKKE/ANDEBU/SANDEFJORD: Tommy Marcussen vrenger de fire siste knekkebrødene ut av pakken så papiret revner enda mer. Den hvite lunsjboksen tømmes for innhold, og Arne Høibraaten setter pålegget ikke så veldig systematisk rundt på bordet i andre etasje på brannstasjonen i Stokke. Lunsjpausen skal snart bli avbrutt av en melding på nødnettet. Enn så lenge sitter de fem deltids-brannmennene og forklarer rollen sin. Hvordan brannberedskapen i Stokke kommune er avhengig av at tre kommunale vaktmestere, en hovedtillitsvalgt og en kirkegårdsarbeider kaster alt de har i hendene og møter på brannstasjonen på fem minutter når de er på vakt. Brannvesenet i Stokke er underlagt brannsjefen i Sandefjord, som også har ansvaret for Andebu kommune, hvor det ikke er brannvesen.

Nå skal de tre kommunene slås sammen. Det mener de ikke gjør noen ting. Som innbyggere født og oppvokst i Stokke, er de ikke redde for å miste identitet. Som arbeidstagere er de ikke redde for å miste jobbene sine.

De sier de er faglig dyktige, billige og nødvendige og har ingenting å frykte, heller glade for å kunne ta vakter på den store brannstasjonen i Sandefjord.

Stokkes befolkning kunne vært redde. De kunne fryktet sentralisering. De kunne fryktet for bygdas stolthet, kultur og identitet. I Stokke og Andebu gjør man ikke det. Fraværet av denne frykten er fascinerende.

De to små kommunene har denne uken med overbevisende flertall sagt ja til kommunesammenslåing med Sandefjord. De går ikke inn i kommunen, men lager en ny, er omkvedet. Stemmetallene i de to kommunestyrene var 28–1 i Stokke, 23–2 i Andebu. Innbyggerundersøkelsen viser over 60 prosent ja. I de små kommunene.

• Les Lars Nehru Sand om kommuneekspertutvalgets rapport

Garanterer tjenester

Utredningen som posisjon og opposisjon i alle tre kommuner har vært sammen om, viser en tydelig trygghet om hva man vil og hvorfor. Det slås fast at skolestrukturen opprettholdes. Tre navngitte utkantskoler garanteres det for. Barnehagene, sykehjem, helsestasjoner, NAV-kontor og bibliotek skal ikke sentraliseres, men opprettholdes i alle de tre nåværende kommunene. Sågar skal overskuddet fra Sandefjords kraftfond komme alle tre til gode.

Et prinsipielt interessant skår i gleden er bygda Vear nord i Stokke. Innbyggerne vil at bygda skal bli en del av Tønsberg. De føler seg ikke hørt og mønstrer en innbyggerliste ved høstens kommunevalg. En mer logisk forankring av Stokke og Andebu virker altså provoserende ulogisk for Vears befolkning. Formelt er spørsmålet utsatt for politisk behandling til Tønsberg- og Sandefjord-kartene er mer formelt avklart. Mange innbyggere og noen få opposisjonspolitikere mener prosessen har gått for raskt og burde vært utsatt til etter kommunevalget.

Uansett: Stokke, Andebu og Sandefjord-prosessen (SAS-kommunen på stammespråket) er den suksessen kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) kan ønske seg. Den første Sanner-slåingen, om du vil. Selv om den nok hadde blitt en realitet uten hans reformiver, fordi kommunene på egen hånd hadde kommet langt tidlig.

Det har vært snakket om å slå sammen hele Vestfold til én kommune. Andebu har vært med på et større innlandskommune-prosjekt. Stokke har snust på Tønsberg. Stokke har tenkt på Andebu, før de tok kontakt med Sandefjord. Nå er det SAS-alternativet som flyr.

Spørsmålet om hvordan man skal justere grenser, bevare tjenestetilbud, fordele penger og utvikle byer og tettsteder kommer til å bli tema i alle landets kommuner som skal diskutere sammenslåing. SAS-kommunene har gått opp løypa med en «storebror» som etter sigende har innbydd tillit og fått resultater. Mange kommuner bør lese utredningsrapportens 22 sider med interesse.

Når man ser hvor mye som skal være som betryggende før, kan man saktens spørre seg hvorfor sammenslåing er noe poeng.

• Les Lars Nehru Sand om forventninger til Jan Tore Sanners reformer

(Kommentaren fortsetter under bildet)

Kommunegrensen deler flystripa

Når Ryanair og Widerøe tar av fra Torp Lufthavn til sine mer enn 30 destinasjoner, tar de ofte av mot nord. Da rekker kanskje flyhjulene å forlate asfaltdekket før det punktet på rullebanen hvor dagens kommunegrense mellom Stokke og Sandefjord krysser. De to kommunene som nå blir én, slår sammen aksjepostene i flyplassen. Kjøper du en Baileys på tax-freen, havner noe av overskuddet i de to kommunekassene som nå slås sammen. I den nye kommunen skal de sammen utvikle et næringsområde mellom flyplassen og E18 og få dobbeltsporet jernbane. Andebu er glad for tilgang på næringsarealet.

Derfor føler alle tre kommunene at sammenslåing er et poeng.

Nærmeste sykehus er i Tønsberg. Skallet som en gang var et sykehus i Sandefjord, skal pusses opp og bli et lokalmedisinsk senter med kommunale sengeplasser for utskrivningsklare pasienter og stor forebyggende virksomhet i tråd med samhandlingsreformen. Et tilbud Stokke og Andebu ikke ville maktet å få på bena, men alle tre nå får nytte av. Dette er en annen grunn til at de mener en sammenslåing er et poeng.

Suksesskriteriene

Sett utenfra virker det som om dette er suksesskriteriene for en god sammenslåing:

• Gjensidig tillit
• Tidlig involvering og særlig eierskap i småkommunene
• Posisjon og opposisjon må involveres
• Ingen overkjørende storebror som setter seg i førersetet
• Tydelige på at tjenestene ikke skal sentraliseres og det at dette ikke er en spare- eller sentraliserings-reform
• En tidlig og tydelig forankret tanke om at dette er fremtidsrettet tjenestereform for å håndtere hardere krav om spesialiserte tjenester og dermed til innbyggernes beste.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

Identiteten overlever alt

Drømmen om å bli en fremtidig skistjerne er sponset av Andebu Sparebank og har hvit lue. De tolv eldste må slenge stavene fra seg i snøen og øve på skøyteteknikk. De sier de kan bli så gode de vil. At skogene, skiløypa og det koselige miljøet gjør bygda deres til sin.

Andebu IL Ski deler nå klubbhus med Go Kart-klubben. De trenger det jo bare halve året hver, fant man ut. Slikt ordner ting seg i det små. Skitrener Martin Aske kjører hele treningen utendørs så frostrøyken står ut av munnen når han kommanderer de lærevillige. Han er født og oppvokst i bygda. Han mener identiteten overlever alt. Han vet at det for alltid skal stå Andebu på skidrakten, identiteten blir ikke kledd av når kommunevåpenet forsvinner.

Kommunestyremøtene i Andebu og Stokke sa denne uken ja til å bli spist, det vil si de føler de skal lage én ny kommune. Ikke slå sammen tre. Innleggene til de to ordførerne og tretten gruppelederne er ganske like. De handler om at dette har modnet. Økonomien er dårlig. Statens krav hardere. Tjenestene mer spesialiserte enn noen gang og at dette er til innbyggernes beste. Samtidig mye ros til Sandefjord for raushet, åpenhet og likeverd.

I begge møtene lå alvoret og vemodet der da ordførerklubba traff bordet. I Andebu minnet derfor Harry Gran (Frp) om at «vi fløtter ikke tel byen alle mann, altså».