Hopp til innhold
Kronikk

Samfunnet vårt gjør unge syke

Skjønnhetstyranniet er ikke naturgitt. Det må vi fortelle ungdommen.

Skjønnhet

'I vår nye hverdag poengterer ungdom selv at et voldsomt perfeksjonsjag og skjønnhetstyranni i stor grad er roten til deres tungsinn,' skriver Oda Faremo Lindholm.

Foto: Odilon Dimier / Altopress

Vi har nylig fått bekreftet, nok en gang, at det ikke står så voldsomt bra til med unge jenters mentale helse her i Norge. Det har lenge vært kjent at jenter i tenårene sliter med lavere selvbilde enn gutter på samme alder. Nå «vinner» de også over gutter når det kommer til depressive symptomer.

Årets Ungdata-undersøkelse avslørte at, mens tallene for depressive symptomer står på stedet hvil for gutter mellom 13 og 16 år, øker de for jenter på samme alder. Hele 24 prosent av jentene som deltok i undersøkelsen oppga at de sliter med symptomer som stress, angst og tomhet.

Samtidig minsker norske ungdommers rusmisbruk, de er mer fornøyde med familiene sine og skulker mindre – alle tradisjonelle forklaringsmodeller på ungdomsdepresjon. Noe nytt har skjedd.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Roten til tungsinnet

Etter Internetts inntog i de norske hjem installerte tusenvis av småbarnsforeldre pornofiltre. Men initiativet stoppet i stor grad også der. Når svært mange barn i Norge i dag har egne bærbare datamaskiner og smarttelefoner er disse kanskje pornofrie, men det er muligens heller ikke denne formen for «voksenmedia» som skader mest.

I vår nye hverdag poengterer ungdom selv at et voldsomt perfeksjonsjag og skjønnhetstyranni i stor grad er roten til deres tungsinn.

Oda Faremo Lindholm, forfatter og journalist

I vår nye hverdag poengterer ungdom selv at et voldsomt perfeksjonsjag og skjønnhetstyranni i stor grad er roten til deres tungsinn. Presset kommer fra alle kanter, men særlig fra en konstant strøm av mildt sagt lite kvalitetssikret informasjon fra nettaviser, blogger, blader, TV-serier, musikkvideoer og sosiale medier.

LES OGSÅ: «De flinke barnas sorg»

For få helsesøstre

Dette altomfattende presset gjør at jeg mener vi trenger et filter, som jeg skriver om i boken «Bullshitfilteret». Jeg er overbevist om at vi trenger flere lavterskeltilbud rettet mot ungdom. For samtidig som det finnes mange artikler om seksualisering av stadig yngre jenter, om økende omfang av spiseforstyrrelser, om tapt barndom i medier for voksne, fremstår satsingen mot dem som står i det selv, de unge jentene og guttene som drives til randen av stressymptomer og angst, forstemmende lav.

Politikere gjør altfor lite. Landsgruppen av helsesøstre sier de ikke klarer å følge opp mer enn 550 elever på ungdomsskolen og 800 på videregående per 100 prosent stilling. Det målet er vi veldig langt unna. Flere kommuner står i tillegg uten helsestasjoner og det finnes ingen krav om undervisning i psykisk helse, om kjønnsstereotypier, seksualisering eller forventningspress i skolen.

LES OGSÅ: Prosjekt perfekt

Noe å klage på

Ofte er det brede lags holdninger til denne problematikken også skremmende. Saker om perfeksjonsjag og ungdomsdepresjon i media blir gjerne møtt med kommentarer som «ungdom i Norge er for bortskjemt» og «hvordan kan de klage, de som har det så bra».

Det virker som om mange tror at problemene ungdom forteller om er tullete forsøk på bare å finne noe å klage på, her i Verdens Beste Land.

Oda Faremo Lindholm, forfatter og journalist

Det virker som om mange tror at problemene ungdom forteller om er tullete forsøk på bare å finne noe å klage på, her i Verdens Beste Land. Men en av fire jenter oppgir altså at de har depressive symptomer. Det er i ferd med å ligne en epidemi. Og derfor er det så enormt viktig å ta dette på alvor, ut fra samfunnet vi selv står i.

LES OGSÅ: «Finnes det en grense for unges vellykkethet?»

For det er faktisk vårt samfunn, uavhengig av hvor privilegert det måtte være, som gjør ungdom syke. Norske jenter lever i en vestlig mediekultur som kapitaliserer på å fortelle dem om alt de ikke er og som konstruerer uoppnåelige kvinneidealer for å få dem til å bruke enorme mengder tid og penger på å bli bedre utgaver av seg selv.

Ungdom er big business, og de blir daglig bombardert med budskap om at kroppene de fødes med kun er et råmateriale som de siden skal måtte bruke resten av livet til å forme opp mot det perfekte.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Ikke naturgitt

Når man vet at noe er kunstig og konstruert, er det også mye lettere å ikke la seg påvirke av det. Jenter og gutter helt ned i tidlige tenår, og kanskje tidligere enn det igjen, trenger å bli fortalt hvordan store deler av mediebransjen fungerer, hvilken effekt sosiale medier har på oss og hvorfor så mange går rundt og stiller uoppnåelige krav til seg selv.

Hver gang jenter er inne på Facebook, leser et blad, åpner Intagram eller ser en musikkvideo, blir de minnet på at de ikke når opp.

Oda Faremo Lindholm, forfatter og journalist

Dagens perfeksjonsjag og skjønnhetstyranni er ikke naturgitt. Det er menneskeskapt og kravene endrer seg hele tiden. Det må ungdom lære seg.

En type jente

Det er vanskelig nok å komme seg gjennom ungdomsskolen og videregående uten å bli mobbet for å være rar og annerledes. Hverdagen blir ikke noe enklere av at de som står bak blogger, reklamer, motemagasiner og tv-serier ser ut til å ha blitt enige om at det finnes en type jente som er mer riktig enn andre, og at de konsekvent gir deg råd om hvordan du kan komme deg nærmere deres ideal. Hver gang jenter er inne på Facebook, leser et blad, åpner Intagram eller ser en musikkvideo, blir de minnet på at de ikke når opp. Og da er det heller ikke rart at så mange får dårlig selvfølelse.

Samtidig er det umulig å flykte fra vår egen virkelighet og det beste alternativet må derfor være å ha et bevisst forhold til hverdagen vi lever i: altså å skaffe seg et bullshitfilter. Ungdom må lærer seg hvor våre kunstige perfeksjonsidealer kommer fra. De må lære seg at det er bullshit.