Guttene som krenket Kongo

For kongolesere flest er det ingen gåte at to hvite, drapsdømte menn med ID-papirer fra det norske forsvar ikke er blitt sendt ut av landet.

Ikke for president Joseph Kabila heller.

Det er mulig Joshua French nå kan bli utlevert. Han vekker sympati, der han sitter alene igjen på sin hvite plaststol. Nå har han folks sympati. Og Kongos regjering kan bli sett på som anstendig ved å utlevere ham.

• Les: – Det haster med å få French hjem

Den demokratiske republikken Kongo nyter ingen stor anerkjennelse i det internasjonale samfunn.

Landet er riktignok interessant for internasjonale forretningsmenn som er ute etter gull og diamanter. Men ellers er Kongo kjent for uorden og kaos, militser og en lettvint omgang med døden. Ingen har forventet at Kongo skulle behandle de to etter europeisk standard, men kanskje kunne de oppgi Moland & French mot et bra bistandsprosjekt?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Ære og respekt

Kongo er et herjet land, og det er europeere som har framvist en gruoppvekkende mangel på sivilisasjon. Henry M. Stanley seilte opp Kongofloden i 1878 på vegne av den belgiske kong Leopold II, som ville ha en bit av Afrika.

Stanley fikk 400 høvdingers tommelfingeravtrykk på et papir, hvor de frasa seg all rett til vann, land, skog og mineraler mot å bli «beskyttet» av denne hvite mann, han som seilte rundt med et tordenbrak av et magisk dampskip. Slik ble Kongo til.

Selv i dag er landet uten den infrastruktur som binder det sammen til en nasjon.

Derfor grep aldri president Joseph Kabila inn og fikk overført Moland og French fra Kisangani til hovedstaden. Der hadde han ingen kontroll. Ikke før etter valget tok han sjansen på det.

Fengselsliv i Kinshasa

Livet i fengslet i hovedstaden Kinshasa har vært annerledes. Det er uten Kisangani-fengslets slentrende fellesskap.

• Les: – De har vært viktige støttespillere for hverandre

De har vært lukket inne på cella, og bedre passet på. For i dette militære fengsel sitter samfunnsfiendene, alle dem som har forsøkt seg på statskupp, opptøyer, drevet opprørsbevegelser og begått attentat.

UD og venner av de to dødsdømte har jevnlig besøkt dem og sett til at de får mat og medisiner, omsorg og bistand.

Norske myndigheter har vært representert i Kinshasa på fulltid i fire år, for å arbeide for Moland og French. Det finnes rundt sytti nordmenn i utenlandske fengsler. Ingen har fått en oppvartning og oppfølging som Tjostolv Moland og Joshua French.

Sett fra Kongo

Kongo har sett menn som Moland og French før. Deres tragedie har vært at de har liknet litt for meget på de arrogante hvite menn som opp gjennom tidene har herjet i bushen og hatt Kongo som lekegrind.

De har begge militær bakgrunn. De hadde begge vært involvert i «sikkerhetsoppdrag» i flere afrikanske land. De ble tatt med våpen*, og det har ikke hjulpet dem at Tjostolv Moland ønsket å samarbeide med krigsherren Laurent Nkunda, også kalte «slakteren fra Kisangani».

Den kongolesiske patriotismen og selvstendighetsfølelsen har ikke plass til slike, og de framsto derfor som høyst suspekte, krenkende og uønskede.

Kulturforskjeller

Kongos historie har altså innhentet dem.

Og folk som kan huske sist gang hvite menn drev rundt i bushen med gevær ble innhentet av minnene da de to ble siktet for å ha drept en uskyldig landsmann.

Kulturforskjellen nådde sin topp da deres forsvarer, Morten Furuholmen nådde Kisangani. Han visste knapt hvor han var, og var vel helt ukjent med den afrikanske rettsforståelse.

Det viktigste er ikke straffen, men at skaden skal gjøres hel igjen - ubuntu.

Morten Furuholmen provoserte retten ved å beskylde dem for avtalt spill og utpressing.

Enken ønsket seg tak over hodet, penger til utdanning og skolegang for sine faderløse barn. Det gjorde et dypt inntrykk på lokalbefolkningen at dette sedvanlige krav ble utlagt som pengebegjær.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Joseph Kabila

President Kabila har ikke svart på en henvendelse fra Jens Stoltenberg.

Det er usedvanlig at en president ikke viser oppmerksomhet når en statsminister skriver, men Kabila har sine demoner å holde orden på. Han er sett på som en veik mann.

Han lever ikke opp til den kongolesiske machokultur hvor man ikke tar på forbrytere med silkehansker. Han er dessuten anklagd for ikke å være kongoleser, siden han har bodd mange år i eksil.

Hans rådgivere kan meget vel ha rådet ham fra en løslatelse. Da ville disse to bli sendt til Norge, og deretter løslatt.

Kabila ville sitte igjen som en dumming. Dessuten burde han ikke vise svakhet overfor utlendinger, han som noen hevder er utlending selv.

Han har hatt få grunner til å kvitte seg med to karer fra Norge.

French

Så hvordan skal det gå med French? Forfølger man den kongolesiske tenkning, er sjansene store for at han blir løslatt.

Den sympati French er blitt gjenstand for, åpner for en utlevering. Det vil knapt svekke presidenten. Kanskje kan han, for en stakket stund, se ut som en statsmann.

Men det sitter langt inne. For sagaen om Moland & French er en historie om krenkelse av stolthet, minne om den hvite manns udåder og respekten for ei enke i Kisangani.

* NRK PRESISERER: I den opprinnelige teksten het det at Moland og French «ble tatt med adskillige våpen». Det er ikke presist og kan ikke dokumenteres. Ordet «adskillige» er derfor fjernet. NRK beklager å framstilt en udokumenterbar påstand som fakta.