Etter åtte år på tribunen er KrF endelig ute på fotballbanen igjen. Partileder Knut Arild Hareide har klart å snu KrFs negative trend. Sammen med Venstre har KrF en nøkkelposisjon. Jeg håper vi bruker den til å sikre gjennomslag, helst i en ny firepartiregjering.
Oljeboring ved Lofoten, bistandsbudsjettet, alkoholpolitikk, søndagsåpent, formueskatt, karakterer i barneskolen, landbruksstøtten, fedrekvoten og mye mer: Listen over store og små saker hvor partiene er uenige, er sikkert like lang som listen SV og Ap må ha hatt i 2005. Selvsagt er dette en krevende prosess, spesielt for sentrum og Frp.
Samtidig er også listen over saker man er enig om svært lang: fjerning av helsekøer, statlig bybaneandel, senking av egenkapitalkravet ved kjøp av bolig, fjerning av formueskatt på arbeidende kapital, ny kommunestruktur, friskoler, kontantstøtten, salg av statlige selskap, forsterket rusomsorg, etterutdanning for lærere og en modernisert offentlig sektor. Ring meg hvis du vil ha flere eksempler, men beregn god tid listen er nemlig svært lang.
Våre største seirer
Få trodde det var mulig at KrF kunne oppnå gode resultater i byråd med Høyre og Frp her i Bergen. Hvordan ville det gå med for eksempel bybanebygging og skjenketider? I dag er bybanen ferdigbygget både til Nesttun og Lagunen, bygges nå til Flesland, og skal snart tas videre til Åsane i nord. Alt fullført innen normert tid og uten kostnadsoverskridelser. KrF fikk også gjennomslag for å redusere skjenketidene. Politiet har pekt på at dette har positiv effekt og har ført til mindre vold.
KrFs største politiske seire har vi fått når vi har sittet i regjering. Det var sosialminister Egil Aarvik fra KrF som stod for innføringen av Folketrygden. Det var KrFs Reidun Brusletten som var landets første bistandsminister og Valgerd Svarstad Haugland som var den første familieministeren. Det var KrFs Dagfinn Høybråten som fikk innført røykeloven. Jon Lilletun og Valgerd Svarstad Haugland la grunnlag for og fikk vedtatt trosopplæringsreformen. Statsminister Kjell Magne Bondevik fra KrF fikk satt sterkt fokus på mobbing på skolen. Bondevik 1-regjeringen satset mer enn noen gang på psykiatrien og vi fikk innført kontantstøtten. Under Bondevikregjeringen fra 2001 til 2004 gikk mobbing i skolen ned med 75 prosent. Det var også Kjell Magne Bondevik som sa nei til norsk deltakelse i krigen i Irak.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Høybråten-effekten
Det at KrF har deltatt i regjering har gitt oss profiler som står som påler i norsk historie. KrFs historie bør gi oss høy selvtillit til å gå inn i ny regjering hvor vi kan prege landet med de verdiene og løsningene vi tror på.
Dagfinn Høybråten ville aldri fått gjennom røykeloven om KrF satt utenfor regjering og han fremmet et tilsvarende forslag på Stortinget. Men fordi han var i regjering med tyngde fra eget departement, kunne han etter slitsomme og krevende diskusjoner i lukket fora, legge frem saken og få den vedtatt. Andelen som røyker har sunket drastisk siden Høybråten skar gjennom. Mange liv er reddet, og mange får leve flere og bedre år. Det er et strålende eksempel på hva slags store endringer KrF kan få til ved å sitte på innsiden, men som et parti på utsiden bare kan drømme om.
Slutt på ørkenvandringen
158.466 nordmenn stemte KrF i år. I likhet med andre velgere ønsker man politiske gjennomslag. Derfor søker politiske partier makt. Velgerne skal få best mulig valuta for sin stemme. Man må selvsagt ikke sitte i regjering for å ha makt, men du må være på banen. Dersom Venstre går alene i regjering med Høyre og Frp, venter fire nye år på tribunen for KrF.
Det vil være svært lite ønskelig for et parti som skriker etter politiske gjennomslag. Vi orker ikke mer ørkenvandring. Vi vil forandre Norge og verden. Dessuten må vi bygge opp nye profiler. KrF som akkurat er blitt 80 år skal inn i nye 80 år.
Jeg mener KrF må søke regjeringsmakt. Velgerne har gitt oss er stort ikke-sosialistisk flertall. KrF trengs ikke bare disse ukene når det forhandles. Vi trenger å ha Knut Arild Hareide og minst to KrF-statsråder til rundt Kongens bord. Det viktigste med en ny regjering er ikke erklæringen som signeres på et eller annet konferansesenter. Det viktigste er hva som skjer i dag til dag arbeidet. Hvem som sitter der og hvilke stemmer som blir hørt.
Gjennomslagsmulighetene våre
KrF skal ikke inn i regjering for å være et skadebegrensende parti, men for å få gjennomslag for de viktige sakene vi har snakket om i valgkampen. KrF har høy troverdighet på familiepolitikk, og det er grunnen til at mange velgere stemmer på nettopp oss.
Vi har lovet 5.000 kroner i skattelette per barn fra 0–18 år. Det tror jeg vi lett får gjennom i forhandlinger. Både Høyre og Frp er opptatt av skattelettelser, og de ønsker en profil på det som gjør at ikke Arbeiderpartiet kan snakke om at det bare gis skattelette til de rikeste. En skattelette på 5000,- per barn, tilsvarer den manglende justeringen av barnetrygden helt tilbake til 1996.
Både økt kontantstøtte og KrFs løsning med å redusere fedrekvoten til 10 uker, er andre familiesaker som jeg tror vi enkelt får nedskrevet i en ny regjeringsplattform. Erna Solberg stemte selv for å beholde fedrekvoten under behandlingen på Høyres landsmøte, og kommer nok ikke til å kjempe hardt for partiets syn i denne saken.
Reservasjonsrett under press
Reservasjonsretten til fastleger mot å henvise pasienter i saker som strider mot deres samvittighet, ble en stor sak da Arbeiderpartiet ville ha en regelendring. For de tre andre ikke-sosialistiske partiene har ikke dette vært en spesielt viktig sak, mens dette er en viktig sak som bare KrF vil føre frem.
Reservasjonsretten har fungert godt i mange tiår, uten at det har vært noe press fra pasientene om å endre dette. Heller ikke har Helsetilsynet, fylkeslegene eller pasientenombudene opplevd å få klager fra pasienter på grunn av legenes mulighet til å reservere seg. Derfor tror jeg KrF vinner frem i dette spørsmålet, uten at de andre partiene gjør mye motstand.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
En mer stabil regjering
Jeg kunne fortsatt å nevne flere saker jeg tror vi vil vinne frem, og hvor KrFs forslag blir løsningene man ender på som kompromisser. Det handler først og fremst om at både Høyre og Frp vil ønske seg både KrF og Venstre med i en regjering. En firepartiregjering vil kunne leve lenger. Høyre og Frp vet også at det blir vanskeligere for venstresiden å tegne bildet av en ustabil og usosial regjering, når også KrF og Venstre sitter rundt regjeringsbordet.
Nå skal det gjennomføres såkalte sonderinger. Deretter kan det komme forhandlinger. Jeg håper KrFs forhandlere er beinharde på vegne av våre velgere, men også løsningsorienterte på vegne av det norske folk. Gi oss en ny regjering med nye ideer, grønnere politikk og langt mer varme.
Lykke til Knut Arild! Blå himmel er fint, men den gjør seg best med en varm og gul sol.
