- Smilefjes-ros ikke nok

Flere har kastet seg på debatten rundt den nye unorske trenden som herjer i sosiale medier, nemlig at vi heier mer på hverandre enn tidligere.

«Så flink du er!»

Med tommel opp og smilefjes heier nordmenn på hverandre som aldri før. Men dette er ikke godt nok mener Vidar Bugge-Hansen. Han er tidligere lærer

og er nå prosjektleder for SmART i Re.

– Det er kjempeflott at vi har fått en kultur hvor vi støtter hverandre, men vi bør være mer bevisste på språket vårt, sier Bugge-Hansen.

Han vil gjerne at barn, unge og voksne bruker karakteregenskaper når de roser hverandre.

– Ros som for eksempel «så flink du er» gir mindre til et menneske enn hvis du sier «nå var du tålmodig», forklarer Bugge-Hansen.

Bugge-Hansen tror mange glemmer å bruke et variert ordforråd når de berømmer hverandre.

Les også:

• Forebygging i Re vekker oppsikt

SmART oppvekst

Det er fjerde året Re kommune i Vestfold bruker prosjektet SmART oppvekst aktivt i skoler og barnehager. Etter 25 års erfaring som grunnskolelærer fikk Vidar Bugge-Hansen ansvaret som prosjektleder for SmART.

– SmART gir de ansatte og barna verktøy for å kunne gi hverandre tilbakemeldinger på en mer konstruktiv måte, forklarer Bugge-Hansen.

Et besøk i Ramnes private barnehage viser at barna som går der har lært seg både det ene og det andre om karakteregenskaper.

– For kort tid siden skulle vi legge de minste barna til å sove i vogna ute, da det tok litt tid å få kledd på alle så sa den ene toåringen «nå er vi tålmodige», smiler en av barnehagelærerne.

Hun sier hun ble imponert over hvordan toåringen ordla seg.

– Det er ikke ofte vi hører de minste snakke slik, men vi har lagt merke til at det blir stadig mer vanlig her etter at vi startet med SmART, sier hun.

Samarbeid og selvkontroll

Rundt bordet i barnehagen sitter det flere smårollinger som har full oversikt over når de ulike karaktertrekkene kan brukes.

– Mamma plukket epler og fant et eple som ikke tilhørte henne, og da valgte hun å ikke spise det, forteller en av guttene.

– Hva viste hun da?

– Selvkontroll, slår han fast.

Flere av ungene har eksempler på tilfeller der de selv eller andre rundt dem har vist styrke.

– Jeg klatra ganske høyt opp en gang, og ble litt redd, men så valgte jeg å klatre videre likevel, så da var jeg ganske modig, forteller en lyslugget liten jente.

Imponerte barnehagelærere

Rundt det samme bordet som barna sitter har også barnehagepedagog og medforfatter av SmART-bøkene, Gro Våge, satt seg ned.

Hun leser fra SmART-boka hvor barna får høre et lite utdrag fra en historie, hvor de så blir presentert et etisk dilemma. Denne gangen handler det om samarbeid.

– Jeg er helt imponert over hvordan barna tilegner seg disse ordene, de bruker ordene fordi de forstår hva de innebærer, hevder hun.

– Mange tror kanskje at ordene blir for kompliserte for barn?

– Vi legger stor vekt på å forklare barna hva ordene innebærer, og bruker de hver dag i ulike hverdagslige situasjoner, forteller Våge.

Våge har skrevet SmART-bøkene sammen med Vidar Bugge-Hansen, hvor de nettopp bruker historier med situasjoner for å forklare begrepene for barna.

Skaper et positivt miljø

I skoleklassene som Trine Janker Mathiesen underviser brukes SmART som et ledd i undervisningen.

– Vi har integrert SmART i RLE-undervisningen og som en del av klassens time, forteller Janker Mathiesen.

Hun har vært lærerinne i snart ti år og mener SmART tilføyer mye til klassemiljøet.

– Jeg merker at jeg har blitt mer bevisst på å lete etter de positive egenskapene som hver enkelt elev har, og det samme gjør elevene og foreldrene, forklarer Janker Mathiesen.

I konferansesamtaler med elever, foreldre og læreren så får også foreldrene i oppgave å ta i bruk styrkekortene fra SmART.

– Foreldrene tildeler sitt eget barn to styrkekort, for eksempel var det en elev som fikk kortet «tålmodig» etter å ha vært med på rypejakt, husker Janker Mathiesen.

Hun legger til at hun synes det er en spennende måte å bli kjent med elevene på, samtidig som hun føler at SmART hjelper dem til å snakke samme språk.

Mer enn smilefjes

Tilbake i Ramnes private barnehage kan det virke som om barna ikke vil bruke kun smilefjes og tommel opp i fremtiden.

– En gang måtte jeg sitte og vente på Henning som skulle flette håret mitt, forteller en av jentene.

Etter å ha ventet i det hun mener var en ganske lang stund så fikk hun høre et rosende ord som hun husker.

– Da sa de voksne at jeg var tålmodig, smiler hun.