Hopp til innhold

Kriposveteran: – Vi burde vært mer kritiske til Thomas Quick

Kriposveteran Håvard Aksnes var sentral i starten av de norske sakene mot den frikjente seriedrapsmannen Thomas Quick. I dag tar han selvkritikk og mener både han og norsk politi burde vært mye mer kritiske.

Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick

FRIKJENT FOR DRAP: Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, tilsto tre drap i Norge. Han ble frikjent for alle tre etter at han trakk tilståelsene i 2008.

Foto: HENRIK MONTGOMERY / NTB scanpix

Tidligere Kripos-etterforsker Håvard Aksnes.

SELVKRITISK: Håvard Aksnes var i mange år etterforsker i Kripos, der han blant annet jobbet med de norske drapene som svensken Thomas Quick tilsto.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

– Norsk politi burde stått knallhardt på kravet om å få gjøre egne avhør med Thomas Quick i starten, mener Håvard Aksnes, som nå er pensjonert fra politiet.

Quick ble dømt for åtte drap, tre av dem begått i Norge. I dag er han frikjent for alle etter at han trakk tilståelsene i 2008.

I ettermiddag legges det frem en bred svensk granskning av hva som gikk galt. Her slås det blant annet fast at svensk psykiatri sviktet ved å lede Bergwall til å tilstå en rekke drap han ikke hadde begått, at påtalemyndigheten underslo hvor svake bevisene mot ham var, og at forsvarerne ikke gjorde jobben sin.

Mangel på innsyn

Da Thomas Quick, som i dag heter Sture Bergwall, begynte å tilstå norske drap, var han alt dømt for drap i Sverige og hadde innrømmet mange andre. Han var psykiatrisk pasient og hadde tidligere begått overgrep mot unge gutter, alvorlig vold og ran.

Tilståelsene av drap startet i terapi og samtaler med psykologene. Håvard Aksnes ledet sedelighetsavsnittet i Kripos og norsk politi visste godt at falsk informasjon kunne oppstå i terapi, ikke minst på bakgrunn av fra Bjugn-saken.

– Jeg burde tatt sterkere til orde for at vi fikk skikkelig innsikt i hvilke fakta han fikk gjennom terapien og hvordan hans fortellinger om drap vokste frem, sier Aksnes i dag.

Kripos-etterforsker Håvard Aksnes søker etter liket av Therese Johannessen ved Ørje.

Her er Håvard Aksnes fotografert da politiet etter instruksjoner fra Thomas Quick søkte etter liket av Therese Johannesen, som Quick hevdet å ha drept og gravd ned i et skogsområde ved Ørje i Østfold.

Foto: Eeg, Jon / NTB scanpix

Ukritisk mot Quick

Den første norske saken Quick ble sjekket ut mot burde utløst alarmklokkene for alvor, sier Aksnes i dag. En uklar tilståelse av drap på en mørkhudet gutt ble knyttet til to forsvunne asylsøkere. Quick presenterte en tegning av asylmottaket, han bekreftet identiteten i fotokonfrontasjon og kunne tilsynelatende vise politiet veien fra Oslo sentrum og til Skullerud.

– Jeg var overbevist om at Quick var skyldig, men så fant vi ut at asylsøkerne var i live i Sverige og Canada. Da burde vi satt ned foten, her var noe fullstendig galt, mener Håvard Aksnes.

Fri tilgang på informasjon

Svensken Thomas Quick, som hevdet han hadde drept en rekke personer i Norge og Sverige, fotografert

Thomas Quick fotografert på cellen sin på Ullevaal sykehus i Oslo, der han var innelåst da han var i Norge for å påvise steder han hadde gjemt sine påståtte norske drapsofre.

Foto: Nordahl, Aleksander / NTB scanpix

Aksnes fikk sjokk da han ble klar over hvor fritt Thomas Quick kunne skaffe seg viktig informasjon. Tegningen Quick laget av asylmottaket var en ren kopi av et foto som hadde stått i VG, fra artikler han hadde fått tilsendt.

– Kontrollen med informasjonen opplevdes som helt kaotisk. Full oversikt er alfa og omega i en god etterforskning, sier pensjonert Kripos-veteran Håvard Aksnes

Svensk «eiendom»

Aksnes mener det er viktig å ta selvkritikk og har forklart seg for den norske arbeidsgruppen som evaluerer de norske Quick-sakene. Han sier at det var en vanskelig situasjon. Selv Quicks forsvarer støttet tilståelsene. Svenskene så på Thomas Quick som sin «eiendom» og de var våre gjester, forteller Aksnes.

Opplevelsen var at hvis vi ikke kunne bevise at Quick løy, så snakket han sant. Det er jo godt politiarbeid snudd på hodet, mener Aksnes.

NRK følger fremleggelsen av Quick-rapporten senere i dag.