Mener portugisisk narkotikapolitikk redder liv

– Hver morgen lå det døde her. Området fungerte som fluepapir for både langere og narkomane. Minst 5000 mennesker kom til Casal Ventoso hver eneste dag, sier Joâo Castel-Branco Goulâo.

Han er direktør for et senter som samordner alle hjelpetiltakene for narkomane i Portugal.

– Vi endret alt i Portugal da vi lot metadon være vidt tilgjengelig, sier han.

Narko-bydelen

Malingen på de tidligere så fargerike murhusene i Casal Ventoso har flasset av. Søppel og gamle klær ligger strødd i skråningen nedover mot motorveien. Noen langere venter på kunder, men de er ikke så mange lenger.

For 15 år siden var situasjonen en annen. Casal Ventoso hadde rykte som den største narkotikabasaren i Europa. Folk sto i lange køer her, som om de ventet på bussen. Men det var dagens brukerdose de skulle ha.

Luis Filipe Ribeiro Dias har mistet tennene og klærne henger på den magre kroppen, men han husker godt hvordan det var her da han begynte med heroin.

– Det var et dårlig nabolag, en slum der folk levde under elendige forhold og begikk ran for å overleve. Men så begynte de å omsette narkotika for å få et bedre liv. De tenkte ikke på at de gjorde skade mot noen, mener han.

– Så på narkotika som en frihet

Under diktaturet til Antinio Salazar var Portugal isolert, og først sent på 1970-tallet ble narkotika et synlig problem i det ferske demokratiet. Heroin fløt inn i landet i strie strømmer med småsmuglere fra Nederland.

– Folk så på narkotika som frihet, et valg de kunne ta selv. Så i stedet for å bli et problem for en marginal gruppe så spredte misbruket seg til alle sosiale klasser. Plutselig hadde alle familier i Portugal problemer med narkotika, sier direktør Joâo Castel-Branco Goulâo.

• LES OGSÅ: Tidligere spansk statsminister: – Legaliser narkotika
• LES OGSÅ: Ber Mexico legalisere narkotika

– De fleste kom fra andre kanter av byen. Narkotika var for de rike, ikke for de fattige. Men dessverre begynte fattige også å bruke det. Sånne som meg, sier Luis Filipe Ribeiro Dias.

Selv gikk han inn og ut av fengsel fordi han begynte å selge narkotika for å kunne betale for eget forbruk.

– Alle havnet i fengsel, men det hjalp ingenting. Folk tenker at fengselsstraff endrer noe, men det gjør det ikke. Det ble bare verre, sier han

Fryktet narkotikaturisme

På 1990-tallet var landet i ferd med å tape kampen mot narkotika.

– Det var nesten umulig å finne en familie som ikke hadde dette tett innpå seg, forteller direktøren.

Han ble en pådriver for å endre landets lover slik at det å bruke narkotika ikke lenger var en kriminalitet. En lov som fikk bred oppslutning i det konservative landet.

– Holdningen var at «min sønn er ikke kriminell. Han er en som trenger hjelp». Selv den katolske kirken stilte seg bak, selv om mange mente det var galskap. De fryktet narkotikaturisme og økt misbruk blant ungdommer. Det har jo ikke skjedd. I stedet har det gått motsatt vei, sier direktør Joâo Castel-Branco Goulâo.

(Saken fortsetter under videoen)

Havner ikke lenger i retten

Fortsatt er narkotika forbudt under den sivile loven, og en misbruker som blir tatt med flere brukerdoser må møte for en kommisjon. Der sitter en advokat, en psykolog og en sosialarbeider.

De skal sammen forsøke å finne ut hvilke problemer den narkomane har, og forsøker å overtale personen til å ta imot den rette behandlingen. Går han med på det skriver han under en kontrakt. Hvis den brytes kan han bli ilagt en bot.

– Den store forskjellen er at folk ikke lenger ender i rettsapparatet, havner i fengsel og får et kriminelt rulleblad, sier Goulâo.

– Det er også lettere for folk å oppsøke hjelp når de ikke er stigmatisert. De vet nå at de har et problem som de åpent kan diskutere med profesjonelle, legger han til.

• LES OGSÅ: Over 200 millioner misbruker narkotika i verden

Prislapp: 75 millioner euro

Alle som vil ha behandling får det, og de får tett oppfølging også etter at de er rusfrie. Selv om landet er i dyp økonomisk krise har ikke det ført til store kutt i budsjettene til rusomsorg.

– Dette er billigere enn den tøffe politikken der man putter folk i fengsel. Og dersom vi trapper ned på hjelpetilbudet vil vi ende med å behandle flere med HIV senere, og det er en ekstremt dyr behandling, sier han.

Rundt 75 millioner euro koster det i året å gi tilbud til alle narkomane som vil ut av misbruket.

– Det synes jeg er billig for å redde så mange liv, sier direktøren, som koordinerer hjelpen.

Metadon fikk ham bort fra heroin

Litt nedenfor skråningen i bydelen Casal Ventoso står en van parkert i veikanten. En dame sitter bak en luke inne kjøretøyet. Snart dukker det opp flere personer. Noen bærer preg av å ha levd et hardt og vanskelig liv. De går frem til henne, sier et nummer og hun gir dem en kopp med noe blankt og flytende i. Så lett har det blitt å få metadon i Portugal.

En av dem som kommer hit hver morgen er Pedro Serrao. Etter 25 års heroinmisbruk begynte han på metadon for snart tre år siden.

– Jeg registrerte meg om morgenen, de tok noen prøver og så fikk jeg første dose samme dag, forteller han.

– Den første tiden var vanskelig fordi de ga meg for lite, men etter hvert fant vi det jeg trenger for å klare å føle meg normal og fungerer.

Nå jobber han halv tid som lærer i grafisk design. Arbeidsgiveren vet ikke at han går på metadon. Pedro ser ikke ut som en misbruker, der han står i nypresset rutete skjorte og pen skinnjakke. Blikket er våkent når han forteller om sine 25 år som misbruker.

– Jeg jobbet som grafisk designer, startet egne selskaper og tjente gode penger. I mange år klarte jeg å balansere misbruket og jobben, og jeg følte meg bra, sier han.

Til slutt tok heroinmisbruket overhånd. Han mistet kontrollen over pengebruken, og fikk hjelp av familien til å klare seg. Når han skal trappe ned på metadon vet han ikke. Det er opp til psykologen.

-Jeg kommer alltid til å være narkoman. Nå jobber jeg for å betale ned gjelden jeg opparbeidet meg de årene. Jeg ønsker ikke å få tilbakefall nå, sier han.

Gikk fra injisering til røyking

Luis Filipe Ribeiro Dias har ingen planer om å slutte med heroin. Men han injiserer ikke stoffet lenger. Som en del av Portugals nye linje gikk myndighetene ut og oppfordret dem til å røyke det i stedet. Det gir færre overdosedødsfall. Bare de siste to årene har antallet som injiserer heroin med sprøyte gått ned fra rundt 36 prosent til 11 prosent.

Og Dias får være i fred og slipper å bli sendt til fengsel lenger.

– Før så ikke politiet forskjell på oss som selger litt narkotika på si for å betale for eget forbruk og dem som levde på andres elendighet for å kjøpe dyre biler og hus, sier han.

På få år har de fleste av dem han ruset seg med forsvunnet.

– Noen er døde, men de fleste forsvant da de begynte med metadon, sier han.