– Ingen Hamas-representanter i palestinsk regjering

I et møte med NRK og utenriksminister Børge Brende i Washington, forsikrer palestinernes visestatsminister Mohammed Mustafa at Hamas ikke vil bli med i en palestinsk regjering. Palestinerne velger ny regjering innen fem uker.

Beskjeden kommer etter at Israel i går bestemte seg for å legge forhandlingene med palestinerne på is som følge av forsoningsavtalen mellom PLO og Hamas.

Nå avviser Mustafa at Hamas vil bli med i en samlingsregjering.

Israel, USA og EU anser Hamas som en terroristorganisasjon, men FN har ikke organisasjonen på sin terrorliste.

Teknokratisk regjering uten Hamas

Mustafa deltok sammen med blant annet utenriksminister Børge Brende på en stor pengeinnsamlingsmiddag for palestinerne i den amerikanske hovedstaden i går kveld.

Artikkelen fortsetter under bildet

USAs utenriksminister John Kerry hadde invitert rundt 200 potensielle investorer, samt nåværende og tidligere politikere for å få privat kapital interessert i utviklingen av palestinske områder.

Palestinas visestatsminister var opptatt av å forsikre om at den nye forsoningen med Hamas ikke vil få store konsekvenser for politikken til den nye palestinske regjeringen som skal utnevnes i løpet av fem uker.

– Det blir en teknokratisk regjering, ingen Hamas- representanter. Den må bestå av profesjonelle og eksperter, og vil føre den politikken som president Mahmoud Abbas står for.

PLO og Hamas har forsøkt å samarbeide mange ganger før, uten å lykkes. Det som gjør det annerledes denne gangen, sier Mustafa, er at Hamas har blitt mer samarbeidsvillige.

– Hamas har endelig innsett at de må jobbe sammen med den valgte presidenten for å få opprettet en palestinsk stat, sier Mustafa. Det gir ingen mening å holde på å kjempe mot hverandre. Hamas burde ha innsett langt tidligere at de må støtte presidenten for å få til resultater, mener den palestinske visepresidenten.

Privat kapital skal utvikle Palestina

Utenriksminister Børge Brende deltok på gårsdagens middag i egenskap av leder for Giverlandsgruppen for Palestina.

• Les også: Betaler lønn til 60 000 palestinere som ikke er på jobb
• Les: 20.000 palestinere bygger bosettinger for israelere

Brende kunne etterpå fortelle at utenriksminister Kerry lanserte en storstilt plan for å skape 1 million nye arbeidsplasser i løpet av 15 år i de palestinske områdene – ved hjelp av privat kapital fra hele verden.

– Det er mange milliarder som vil bli investert. Det skal være konferanser over hele verden, hvor en skal få næringsdrivende med seg og investere i en fremtid for Palestina. Det gjelder alt fra energi, til skoler og industrisatsinger, sier Brende.

Han vil diskutere med norsk næringsliv i tida framover hvordan de kan bidra.

Norges utenriksminister medgir at det vil bli vanskeligere å lokke privat kapital til Palestina uten en avtale om tostatsløsning. I går trakk Israel seg fra fredsforhandlingene med henvisning til forsoningsavtalen mellom PLO og Hamas.

– Men det har vært kontakt fra USAs side med palestinernes president Abbas og Israels statsminister Netanyahu i dag, og min forståelse er at begge er innstilt på å se på mulighetene for å komme sammen og starte og forhandle igjen, selv om det ser ganske mørkt ut akkurat nå, sier Brende.

Kerry: Vilje om fred må komme fra partene selv

– Det hjelper ikke om vi ser løsninger, sa utenriksminister John Kerry da han møtte pressen i forbindelse med de tosidige samtalene med Brende før middagen i går.

– Hvis ikke israelske og palestinske ledere gjør det samme, blir det illusorisk. De må ville kompromisse, mener han.

Kerry sa han ikke har gitt opp håpet om fred, men innrømmet at det ser vanskelig ut akkurat nå. USAs utenriksminister har investert mye tid og personlig prestisje i å få til en fredsavtale.

Han har også gitt partene en frist til tirsdag 29. april, uten at det er klart hvilke konsekvenser det får å oversitte den fristen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Urealistisk frist

Allerede før forsoningsavtalen mellom PLO og Hamas som fikk Israel til å trekke seg var denne datoen urealistisk.

Palestinerne ønsker blant annet at en første avtale må inneholde israelske løfter om å fryse bosettingene på Vestbredden og israelsk aksept for at Øst-Jerusalem blir hovedstaden i den nye palestinske staten.

Begge deler er uakseptabelt for Israel.

Israel krever å få ha sine soldater utplassert som en buffer på Vestbreddens grense mot Jordan, hvilket ville føre til at den nye staten blir inneklemt med israelsk kontroll over grensene både i øst og vest.

Én ting er sikkert; utenriksminister Kerry vil ikke fortsette som supermegler mye lenger hvis ikke det skjer noe som kan beskrives som framgang. I så fall kan han trøste seg med at han er i svært godt selskap.

• Les også: Kampen om tempelplassen