Stafett, kvinner

Mens mennenes stafett er belagt med norske suksesser, har det vært mye lenger mellom drammene når det gjelder kvinnenes stafettsuksesser. Men noen har det vært.

Se fullstendig statistikk nederst i saken.

Kvinnene har gått langrennsstafett i VM-sammenheng siden mesterskapet i Falun i 1954, i en tid da det fortsatt ble heftig diskutert om det var fysisk og esttisk forsvarlig å i det hele tatt slippe jentene til i langrennskonkurranser.

I begynnelsen gikk stafetten over 3 x 5 km, men fra OL i 1976 ble det fire på hvert lag. Fortsatt er etappene 5 km lange.

"Jentut'n"

Norges gjennombrudd kom i Oslo-VM i 1966 da begrepet "jentut'n" oppsto fra Ingrid Wigernæs' klingende Valdres-dialekt. Wigernæs gikk sammen med Inger Aufles og Berit Mørdre på det norske laget på VMs avslutningsdag, men "alle" tilskuerne ventet på hopprennet i Holmenkollbakken, og ingen tok særlig notis av kvinnestafetten et par timer tidligere.

Iallfall ikke før den var godt i gang.

Ikke engang NRK fant stafetten viktig nok til å sende den direkte.

Sovjetunionen var suveren, men litt lenger bak nektet Berit Mørdre å slippe taket i svenske Toini Gustafsson. Og på de siste metrene staket Mørdre forbi og tok sølvet med ni tidels sekunds margin, til ellevill jubel for den delen av publikum som hadde møtt fram så tidlig denne søndagsformiddagen.

Og NRK måtte bruke mer tid enn planlagt for å vise høydepunktene fra stafetten etterpå.

Laget fulgte opp med historiens første gull i OL i Grenoble i 1968, da Babben Enger Damon erstattet Wigernæs.

Gulljentene på 80-tallet

Langrennsjentenes gylne årgang under Dag Kaas' ledelse på 80-tallet bragte mange triumfer. Anette Bøe, Inger Helen Nybråten, Brit Pettersen, Grete Ingeborg Nykkelmo og framfor alt Berit Aunli dominerte kvinnelangrenn på første halvdel av 80-tallet. Det ga stafettgull både i Oslo-VM i 1982 og Sarajevo-OL i 1984.

Så kom Bjørgen

Etter det har det bare blitt to mesterskapsgull for de norske jentene - i VM i Oberstdorf i 2005 og i Vancouver-OL for ett år siden. Det er neppe tilfeldig at dette skjedde i Marit Bjørgens to beste sesonger.

I Liberec i 2009 hadde unge Marthe Kristoffersen siste etappe. Hun ledet fra veksling, ble raskt hentet inn og passert av suverene Finland, men hadde sølvet i lomma inn mot skistadion. Så ble hun forbigått av både Tyskland og Sverige.

- Jeg er fryktelig skuffet , gråt hun etterpå.

Historien om kvinnenes langrennsstafett er ellers dominert av Øst-Europa. Introduksjonen i 1954 falt sammen med Sovjetunionens inntreden i internasjonal skiidrett, og Sovjet vant ni av de 12 første mesterskapsstafettene for jenter. I de seinere år har også Russland forsynt seg sterkt av mesterskaps-gullmedaljene.

Video: Norge mistet medaljen i inspurten i 2009

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.